Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

rukl

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med rugge; rugle (1 og rukke (2

Tyding og bruk

noko som er falleferdig eller lase;
Døme
  • riv heile ruklet!

røkl

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som rukl

Tyding og bruk

  1. skrap (2), skrot;
    Døme
    • berre kast røkla
  2. i bunden form: resten, hopen, (dei) andre
    Døme
    • dette skil oss frå røkla

Faste uttrykk

  • heile røkla
    alt eller alle saman
    • han inviterte heile røkla heim;
    • bli kvitt heile røkla
  • mot røkla
    mot alle andre
    • no er det meg mot røkla

rakkel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rakle (3

Tyding og bruk

  1. dårleg arbeid;
    falleferdig skrap;
    Døme
    • dette er berre rakkel
  2. lang, mager og hengslete person;
    Døme
    • eit langt rakkel