Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
8
oppslagsord
rukke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrukka
Tyding og bruk
smal fald i hud
;
rynke
(
1
I
, 1)
Døme
ha rukker i andletet
;
leggje panna i djupe rukker
liten brett eller fald
;
skrukk på ei flate
;
rynke
(
1
I
, 2)
Døme
få rukke på skjørtet
Artikkelside
rukke
2
II
rukka
verb
Vis bøying
Opphav
av
rukke
(
1
I)
Tyding og bruk
lage
rukker
(
1
I)
;
skrukke
(
2
II)
,
rynke
(
2
II)
Døme
rukke skallen
Faste uttrykk
rukke på nasen
vise misnøye
Artikkelside
snurpe
2
II
snurpa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snerpe
(
3
III)
Tyding og bruk
dra (rukkete) saman med tråd, snor
eller liknande
;
snøre
(
2
II)
Døme
snurpe saman eit hol i buksa
;
snurpe saman ein sekk
dra saman (i rukker)
Døme
snurpe munnen
fiske med snurpenot
Artikkelside
snerpe
3
III
snerpa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snerpa
‘kvesse, skjerpe’
;
av
snerpe
(
2
II)
Tyding og bruk
dra i hop i rukker
;
knipe
(
2
II)
,
snurpe
(
2
II)
Døme
snerpe saman munnen
lage ei tynn skorpe
Døme
det snerpte på vatnet
–
det la seg ei ishinne på vatnet
Faste uttrykk
snerpe seg saman
dra seg i hop
Artikkelside
skrykke
,
skrykkje
skrykka, skrykkja
verb
Vis bøying
Opphav
av
skrukk
Tyding og bruk
stue i hop
;
dra i hop så det lagar seg rukker
;
skrukke
(
2
II)
Døme
skredet skrykte løa
;
skrykke
på nasen
Artikkelside
skrullete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
full av griller, rare innfall, innbillingar
med ujamne rukker
;
posete
Artikkelside
skalle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skalli
;
samanheng
med
skål
(
1
I)
Tyding og bruk
panne
(
2
II)
;
(fram)hovud
;
hjerneskalle
Døme
ha rukker i skallen
;
flytte brillene opp i skallen
;
ha lite vit i skallen
puff, støyt med panna
;
jamfør
springskalle
Døme
gje nokon ein skalle
tørr, steinete jordrygg
banke
(
1
I
, 1)
, grunne i sjøen
Artikkelside
rykke
2
II
,
rykkje
2
II
rykka, rykkja
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hrøkkva
‘få rukker’
Tyding og bruk
lage rukker, snøre saman,
rukke
(
2
II)
,
rynke
(
2
II)
Døme
rykkje
på nasen
;
rykkje
i hop, saman
Artikkelside