Avansert søk

57 treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

rim 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rim

Tyding og bruk

lang og smal fjøl;
Døme
  • rimmane ligg på flatstokkane over meiane på kvar side av sleden;
  • setje rimmar for vindauget;
  • rimmar i grinda

rim 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hrím

Tyding og bruk

lag av små iskrystallar
Døme
  • bilvindauget var dekt av rim

rim 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rím; frå fransk

Tyding og bruk

  1. vers eller strofe med enderim
    Døme
    • rim og regler
  2. lydleg samsvar mellom to eller fleire ord
    Døme
    • diktet går på rim
  3. Døme
    • finne eit rim på ‘våren’
  4. samsvar, samanheng
    Døme
    • det er ikkje rim i det du seier

Faste uttrykk

rime 1

rima

verb

Opphav

av rim (2

Tyding og bruk

leggje seg rim (2
Døme
  • det har rima i natt

rime 2

rima

verb

Opphav

av rim (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere flink til å rime;
    • 'vin' rimar på 'svin'
  2. gå i hop;
    høve
    Døme
    • dette rimar ikkje med det ho sa før

hele 2

hela

verb

Opphav

norrønt héla; av hele (1

Tyding og bruk

fryse til rim;
Døme
  • det helar på marka

fjetre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjǫturr; samanheng med fot (1

Tyding og bruk

  1. støttetre mellom langbjelke (rim) og mei på slede eller kjelke
  2. tverrtre på slede;

mannleg

adjektiv

Opphav

norrønt mannligr

Tyding og bruk

som gjeld menn, som er mann (1);
jamfør kvinneleg
Døme
  • mannleg avkom;
  • mannleg lærar;
  • mannleg anatomi

Faste uttrykk

rytme

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘bølgjerørsle’

Tyding og bruk

  1. regelfast skifte i trykk eller styrke i musikk, poesi eller tale
    Døme
    • eit dikt med rim og rytme;
    • songen har drivande rytmar
  2. i fleirtal: musikk
    Døme
    • latinamerikanske rytmar
  3. regelfast rørsle eller skifte
    Døme
    • rytmen i hjarteslaga;
    • føtene gjekk i ein jamn rytme

ubunden

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er fastbunden
    Døme
    • hunden står ubunden
  2. fri, uavhengig
    Døme
    • vere ubunden av tidlegare avtaler;
    • ei politisk ubunden avis;
    • ein ubunden stat
  3. i språkvitskap, om substantiv og adjektiv: som ikkje er eintydig spesifisert;
    til skilnad frå bunden (2)
    Døme
    • 'gut' er eit døme på ubunden form av eit substantiv

Faste uttrykk

  • ubunde pronomen
    pronomenet ein (1 som har ein uspesifisert referanse
  • ubunden stil
    uttrykksmåte utan metrisk rytme og rim;
    prosa (1)