Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
resonnere
resonnera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
ratio
‘fornuft’
Tyding og bruk
tenkje over
Døme
resonnere seg fram til noko
brukt som adjektiv:
skrive i ein resonnerande stil
Artikkelside
resonnering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
resonnere
Tyding og bruk
det å tenkje over noko
Døme
resonnering om aktuelle spørsmål
Artikkelside
resong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
resonnere
Tyding og bruk
sunt vit
;
fornuft, meining
Døme
det fanst ikkje resong i framlegget
Artikkelside
resonnement
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
resonemanˊg
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
det å
resonnere
;
tankegang, slutning
Døme
eit logisk resonnement
Artikkelside
kunstig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kunstich
Tyding og bruk
laga av menneske eller maskinar
;
syntetisk
(2)
;
til skilnad frå
naturleg
(2)
Døme
ho hadde to kunstige hofter
;
dropsa var laga med kunstig søtstoff
som ikkje verkar ekte eller oppriktig
;
unaturleg
,
tilgjord
Døme
setje eit kunstig skilje
;
han hadde ei kunstig framferd
brukt som adverb
ho oppførte seg kunstig og unaturleg
Faste uttrykk
kunstig anding
metode for å starte eller oppretthalde
anding
hos ein person som ikkje pustar sjølv
dei gav kunstig anding og hjartemassasje til sjukebilen kom
økonomisk eller annan støtte til verksemd
eller liknande
som ikkje ville klart seg utan
næringa har fått millionar i kunsting anding
kunstig intelligens
eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens,
til dømes
evne til å resonnere, lære og korrigere seg sjølv
;
forkorta
KI
kunstig koma
det at ein person er lagt i
koma
(
1
I)
under medisinsk kontroll, for at pasienten skal få ro og sleppe påkjenningar
Artikkelside
intelligens
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
frå
latin
intelligentia
Tyding og bruk
evne til logisk tenking
;
forstand
Døme
folk med høg intelligens
;
ha låg intelligens
Faste uttrykk
emosjonell intelligens
evne til forstå eigne kjensler og kjenslene til andre
kunstig intelligens
eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens,
til dømes
evne til å resonnere, lære og korrigere seg sjølv
sosial intelligens
evne til omgåast andre menneske
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
;
seint
norrønt
þenkja
‘ha plan om, etle’
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd
;
resonnere
;
spekulere
(1)
Døme
tenkje
klart, logisk
;
tenkje
seg (til) resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og
tenkje
–
grunde, gruble
;
eg har tenkt og tenkt på det
rette medvitet, tankeverksemda mot noko
;
fantasere
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
retten til å
tenkje
fritt
;
tenkje
bakover, framover i tida
;
tenkje
tilbake,
tenkje
på gamle dagar
–
minnast
;
tenkje
seg tilbake til fortida
;
tenkje
seg om
;
tenkje
gjennom saka
(få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg
;
førestille seg, rekne som mogleg
Døme
mis
tenkje
;
ei tenkt verd
;
gå ut frå ein tenkt situasjon
;
eit tenkt tilfelle
;
eg
tenkjer
det går bra
;
nemnda
tenkjer
seg at styret blir delt
;
dette hadde du aldri tenkt!
tenkte eg (meg) det ikkje!
–
var det ikkje det eg trudde
;
eg
tenkjer
å bli ferdig snart
;
ho kan
tenkje
seg (å ta) jobben
i
uttrykk
:
kan det tenkjast at du kjem likevel?
i
presens partisipp
i
uttrykk
:
vere tenkjande til
–
vere truande til
brukt til å framheve, streke under noko:
tenk at du har vorte så stor!
tenk om du datt ned?
rå seg til, ha i sinne, ha som plan,
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
;
kva
tenkjer
du på no?
fastsetje
,
skipe
(
2
II)
,
etle
(2)
Døme
pengane var tenkte til bil
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
Faste uttrykk
kunne tenkjast
vere mogleg
tenkjande menneske
menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
tenkje etter
samle tankane
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
tenkje på
grunde over (noko), ha i tankane
tenkje sitt
tenkje det ein vil; ha ei (avvikande) oppfatning
tenkje ut
finne fram til (noko) ved tankeverksemd
Artikkelside
slutte
slutta
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
sluten
,
tyding
6 etter
latin
concludere
;
sjå
konkludere
Tyding og bruk
halde opp, ende
;
stogge
Døme
slutte arbeidet for dagen
;
slutte (å drive) sjøen
;
skulen sluttar 20. juni
;
slutte av for dagen
;
slutte i songkoret
;
slutte (med) å drikke
gjere ferdig, ende
Døme
møtet slutta med ein appell
høve
(
2
II)
,
sitje
Døme
langrennsdressen slutta tett kring kroppen
;
pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
særleg
i
perfektum partisipp
:
samle
gå i slutta tropp
;
slutta orden
;
slutta lag
–
privat samkome
binde saman
Døme
straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
i
perfektum partisipp
:
ein slutta straumkrins
avtale, semjast om
Døme
slutte fred, venskap
;
slutte ein kontrakt
skrive kontrakt om
slutte ei frakt, ein tankbåt
leie ut, konkludere
Døme
slutte frå det kjende til det ukjende
Faste uttrykk
slutte seg saman
samle seg, slå seg saman
slutte seg til
tenkje, resonnere seg til (noko)
slutte seg til
slå følgje med, seie seg samd med
Artikkelside
skjematisere
skjematisera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ordne i skjema
resonnere, skildre skjematisk
Døme
hendingane og personane i eventyra er skjematiserte
i
perfektum partisipp
:
ei skjematisert inndeling
Artikkelside