Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

polere

polera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. pusse eller gni ei overflate (til dømes med kjemisk middel) slik at ho blir glatt og blank
    Døme
    • han polerer bilen
  2. i overført tyding: finpusse (2), kultivere (4)
    • brukt som adjektiv:
      • polerte manerar;
      • eit polert språk

polering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å polere (1)
    Døme
    • polering av karosseriet
  2. glans eller lag av politur (1) og liknande som ein lagar når ein polerer
    Døme
    • poleringa ligg som ei hinne over lakken