Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

pleiar

substantiv hankjønn

Opphav

av pleie (2

Tyding og bruk

person som passar og steller pleietrengande
Artikkelside

pleie 2

pleia

verb

Opphav

norrønt plega, gjennom dansk pleje; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. passe og stelle eit sjukt eller svakt menneske eller dyr
    Døme
    • pleie dei sjuke;
    • pårørande som pleier sine næraste
  2. stelle (ein del av) kroppen så han held seg rein og sunn
    Døme
    • ein krem som pleier huda
  3. halde noko i god stand
    Døme
    • han pleidde bilen med voks;
    • pleie kulturlandskapet
  4. halde ved like;
    Døme
    • pleie den personlege kontakten med kundane;
    • ta seg tid til å pleie interessene sine
Artikkelside

pleie 3

pleia

verb

Tyding og bruk

ha for vane;
Døme
  • dei pleidde å reise på ferie saman
Artikkelside

terapeut

substantiv hankjønn

Uttale

terapæuˊt eller  terapøi´t

Opphav

frå gresk ‘tenar, pleiar’

Tyding og bruk

person som driv eller har til yrke å drive terapi
Artikkelside

pleierske

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for kvinneleg pleiar
Artikkelside

helsefagarbeidar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pleiar med kurs i elementær sjukepleie og med visse arbeidsoppgåver ved sjukehus, sjukeheimar og i heimesjukepleia
Artikkelside