Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

påkalle

påkalla

verb

Tyding og bruk

  1. kalle på, rope på
    Døme
    • påkalle Herren
  2. be om
    Døme
    • påkalle hjelp;
    • han påkalla merksemd

klokkestreng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: streng til å dra i for å få ei dørklokke til å ringje, brukt til å påkalle nokon
  2. brodert dekorativ tøyremse som minner om klokkestreng (1)

Faste uttrykk

  • hengje i klokkestrengen
    passe tida, ha det travelt

mane

mana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av mellomnorsk mana; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. påverke, oppmode, formane, eggje
    Døme
    • mane nokon til ettertanke
    • brukt som adjektiv:
      • ei manande tale
  2. bruke makt på ved hjelp av magiske, kraftfylte formlar eller teikn;
    påkalle, kalle (fram);
    Døme
    • mane fram gode minne;
    • mane bort vonde ånder

påkalling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å påkalle
Døme
  • med bøn og påkalling

satan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå hebraisk ‘fiende’

Tyding og bruk

  1. (brukt som særnamn) personifikasjon av det vonde;
    jamfør djevel (1)
    Døme
    • påkalle Satan;
    • vere i Satans makt
  2. brukt i eid
    Døme
    • gje deg no, for satan;
    • kva satan vil du her?
  3. Døme
    • han er ein satan til å lure folk

ohoi

interjeksjon

Opphav

av engelsk ohoy

Tyding og bruk

brukt i tilrop for å påkalle merksemd eller for å halde takta i eit arbeid, særleg til sjøs
Døme
  • skip ohoi!
  • hiv ohoi!