Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

munning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk; jamfør munne

Tyding og bruk

  1. ytste eller nedste del eller ende, særleg av elv, fjord eller dal;
  2. ytre ende av eit røyr, særleg av løp på skytevåpen
    Døme
    • munninga på ein revolver

utløp, utlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å renne ut;
    høve til å renne ut
    Døme
    • la vatnet få utløp
  2. stad der noko renn ut;
    munning, os
    Døme
    • utløpet har tetna til;
    • utløpet av elva
  3. lei ut i ope farvatn
    Døme
    • båten sokk midt i utløpet
  4. endepunkt i tid
    Døme
    • ved utløpet av fristen
  5. (høve til) fritt spelerom eller utfalding
    Døme
    • la sinnet få utløp;
    • utløp for energien sin

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko

øse 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av os (2

Tyding og bruk

  1. munning i elv eller bekk;
  2. opning for vatnet i ein dam (1, 2)

mynne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mynni, minni; av munn

Tyding og bruk

mormunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

munning av livmora;
jamfør mor (5)

geværmunning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

munning på gevær

fjordgap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ytste del, munning av ein fjord

pistolmunning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

munning (2) på pistol

elvemunning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

utløp av elv;
jamfør munning