Avansert søk

66 treff

Nynorskordboka 66 oppslagsord

merkje, merke 3

merkja, merka

verb

Opphav

norrønt merkja; av mark (5

Tyding og bruk

  1. setje merke på
    Døme
    • merkje sauer;
    • løypa er merkt med raude band;
    • turlaget merkjer opp stiar;
    • merkje av på lista kven som er til stades;
    • arrangøren merkte vegen med skilt
  2. setje spor etter seg;
    prege
    Døme
    • vere merkt av mange års slit
  3. stemple (som uheiderleg);
    Døme
    • ein merkt mann

Faste uttrykk

  • merkje av
    gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke;
    markere, peike ut, vise
  • merkje seg
    innprente seg noko;
    merke seg
  • merkje seg ut
    skilje seg ut
    • merkje seg ut frå dei andre
  • merkje ut
    peike ut, utheve, skilje ut

tusen 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þúsund femininum, truleg ‘stor-hundre, mange-hundre’

Tyding og bruk

mengd på 1000
Døme
  • merkje av for kvart tusen;
  • fleire tusen fans møtte opp;
  • i tusen av år

tagge 3

tagga

verb

Uttale

tagˋge eller  tægˋge

Opphav

av engelsk tag; jamfør tagg (2

Tyding og bruk

  1. merkje dataelement med taggar (2;
    knyte ein tagg (2, 2) til nokon eller noko i sosiale medium
    Døme
    • infinitivane er tagga i transkripsjonen;
    • ho tagga meg i eit innlegg
  2. måle tekst, merke eller signatur med spraymåling på vegger, offentleg transportmiddel eller liknande
    Døme
    • tagge på muren med sprittusj;
    • dei hadde tagga full ein heil vegg

vegoppmerking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å merkje veg med måling på vegdekket for å gje betre flyt i trafikken;
  2. måling på vegdekket for å gje betre flyt i trafikken;

vegmerking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å merkje veg med måling på vegdekket for å gje betre flyt i trafikken;
  2. måling på vegdekket for å gje betre flyt i trafikken;
    Døme
    • vi må få betre vegmerking

prege

prega

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. setje sitt preg på;
    merkje, forme;
    jamfør prega
    Døme
    • prege miljøet sitt;
    • andletet var prega av slit;
    • det er tydeleg at situasjonen pregar dei;
    • krigen har prega nyheitsbiletet lenge
  2. Døme
    • prege mynt

trema

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘hol’

Tyding og bruk

diakritisk teikn i form av to prikkar (¨) over den siste av to vokalar som står saman, til å merkje ut at dei ikkje skal uttalast som diftong, til dømes i Aïda og Citroën

stjernemerkje, stjernemerke

stjernemerkja, stjernemerka

verb

Tyding og bruk

merkje med stjerne (3)
Døme
  • stjernemerkje dei kursoriske kapitla
  • brukt som adjektiv:
    • eit stjernemerkt hotell

stiple

stipla

verb

Opphav

gjennom engelsk; frå nederlandsk, av stip ‘punkt’

Tyding og bruk

merkje av eller markere med korte strekar
Døme
  • stiple ei linje til å sy etter
  • brukt som adjektiv:
    • ei stipla linje

stemple

stempla

verb

Tyding og bruk

  1. merkje med stempel (1);
    Døme
    • brevet var stempla i går
    • brukt som adjektiv:
      • eit stempla dokument
  2. i overført tyding: karakterisere (2)
    Døme
    • bli stempla som tjuv;
    • stemple ei utsegn som lygn;
    • etter dette er ho stempla på livstid

Faste uttrykk

  • stemple inn
    1. registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
    2. motta
      • brevet vart stempla inn torsdag
  • stemple ut
    1. registrere (i eit stemplingsur) at ein avsluttar arbeidsdagen
    2. avslutte arbeidslivet
      • han stemplar ut etter 40 år i bransjen