Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
703 treff
Nynorskordboka
703
oppslagsord
menneskje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
eldre
frisisk
manniska, menneska
,
jamfør
norrønt
manneskja
og
menneskr
;
samanheng
med
mann
Tyding og bruk
i bunden form
eintal
: alle menneska,
menneskeslekta
;
mennesket
Døme
menneskja har ei uviss framtid
Artikkelside
menneske
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
,
frå
gammalfrisisk
manniska, menneska
,
jamfør
norrønt
manneskja
og
mennskr
‘menneskeleg’
,
samanheng med
mann
;
jamfør
menneskje
Tyding og bruk
skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale
;
Homo sapiens
;
til skilnad frå
dyr
og
plante
Døme
det moderne mennesket
;
menneske og dyr
;
Gud og menneske
individ, person
Døme
eit godt menneske
;
eit vakse menneske
;
ein by med 380 000 menneske
;
det var ikkje eit menneske å sjå
;
ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
som etterledd i ord som
bymenneske
friluftsmenneske
gjennomsnittsmenneske
ordensmenneske
overmenneske
stemningsmenneske
individ med tanke på menneskelege eigenskapar
;
til skilnad frå
maskin
(1)
Døme
ho er da berre eit menneske
individ med tanke på menneskeverd
Døme
han er da eit menneske, han òg
i tiltale og omtale (ofte
nedsetjande
)
Døme
kom inn da, menneske!
kva er det du gjer, menneske!
stakkars menneske
;
eg kjenner ikkje desse menneska
Faste uttrykk
aldri bli menneske att
etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
nytt og betre menneske
positivt forandra
;
utkvilt
kjenne seg som eit nytt og betre menneske
Artikkelside
skjelve
skjelva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjalfa
Tyding og bruk
om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt
eller liknande
;
bivre
,
dirre
,
riste
(
3
III
, 2)
Døme
fryse så ein skjelv
;
hendene skalv
;
hunden skalv av skrekk
brukt som adjektiv:
den skjelvande røysta var knapt høyrleg
;
han la eit teppe om den skjelvande kroppen
rykkje fort att og fram, opp og ned
;
dirre, riste,
skake
(1)
Døme
bakken skjelv under oss
;
lauvet skalv i vinden
Faste uttrykk
skjelve i buksene
vere redd
mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
skjelve i knea
vere redd
skjelve som eit ospelauv
skjelve kraftig
han var i sjokk og skalv som eit ospelauv
Artikkelside
skjegg
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skegg
;
av
skage
(
2
II)
‘stikke fram’
Tyding og bruk
hår på leppene, haka og kinna på menneske
Døme
klippe hår og skjegg
;
stusse skjegget
;
han har eit stort skjegg
som etterledd i ord som
fippskjegg
fullskjegg
profetskjegg
hår eller annan vekst på dyr som liknar skjegg
Døme
skjegget på ei geit
;
torsken har skjegg
som etterledd i ord som
bukkeskjegg
lange og tette hår på visse planter
(takka) del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att
eller
opp
nedste del av tak som stikk ut over ytterveggen
;
ufs
(
1
I
, 2)
;
jamfør
takskjegg
Døme
karane stod under skjegget og prata
Faste uttrykk
få skjegg på haka
bli vaksen
med skjegget i postkassa
vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
mumle i skjegget
snakke lågt og utydeleg
smile/le i skjegget
smile eller le for seg sjølv
han smilte litt i skjegget av påstanden
;
kaoset fekk dei til å le i skjegget
Artikkelside
skit
1
I
,
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skítr
;
jamfør
skite
(
2
II)
Tyding og bruk
avføring
(2)
eller ekskrement frå menneske eller dyr
;
bæsj
,
drit
(
1
I
, 1)
,
lort
(1)
Døme
æsj! Eg tråkka i ein skit!
som etterledd i ord som
kuskit
søle, møk
;
gjørme
Døme
vask skiten av hendene
;
bilen hadde skit langt oppover vindauga
verdilaus ting
;
skrap
(2)
,
rask
(
1
I
, 2)
Døme
denne bilen er berre
skiten
;
huset er fullt av skit
person ein ikkje likar
;
drit
(
1
I
, 4)
,
dritsekk
Døme
eksen hans er ein skit
Faste uttrykk
heile skiten
alt saman
han gløymde heile skiten
ikkje verd ein skit
ikkje vere verd noko
denne bilen er ikkje verd ein skit
kaste skit på
omtale nokon på ein ufin måte
la skiten gro
vaske sjeldan eller aldri
;
forsøme reinhaldet
prate skit
snakke utan eit klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
vi drakk øl og prata skit hele kvelden
same skiten
same dårlege ting, sak eller greie
republikanarar eller demokratar er same skiten
;
dagane var alle same skiten
skit au
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
skit au, vaske kan vi gjere i morgon
skit la gå
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
det får bli slik
skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
skit og kanel
dårleg og godt
dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside
skinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skinn
Tyding og bruk
ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør
eller liknande
;
hud
(1)
Døme
flåtten har bite seg fast i skinnet
;
sauen vart klypt ned til skinnet
;
steikje fisken med skinnet på
som etterledd i ord som
fiskeskinn
minkskinn
reveskinn
saueskinn
flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør
eller liknande
;
hud
(2)
,
pels
(1)
,
lêr
Døme
hanskar av ekte skinn
;
han var kledd i skinn frå topp til tå
;
bøker bundne i skinn
hinne, skal eller hud på bær, frukt
og liknande
;
hinne
og liknande
på mat
Døme
flå skinnet av ein kokt tomat
;
han fjerna skinnet frå pølsa
gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
Døme
han er eit seigt skinn
;
det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag
;
stakkars skinnet, bur heilt åleine
Faste uttrykk
berre skinn og bein
veldig tynn
;
radmager
han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
gå ut av sitt gode skinn
miste sjølvtøyminga
;
bli veldig sint
halde seg i skinnet
kontrollere kjenslene sine
;
styre seg, beherske seg
i sinn og skinn
tvers igjennom
;
fullstendig, totalt
ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
redde skinnet
berge seg
ribbe/flå til skinnet
ta alt frå nokon
;
røve, plyndre
ho vart ribba til skinnet av eksen
;
turistane blir flådd til skinnet
som eit piska skinn
på ein travel eller heseblesande måte
springe som eit piska skinn
;
ho stressa rundt som eit piska skinn
våge skinnet
gjere noko som er risikabelt
;
tore å ta ein risiko
våt til skinnet
våt heilt gjennom kleda
;
gjennomvåt
Artikkelside
seksualorgan
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samnemning for indre og ytre organ som tener forplantinga hos menneske, dyr eller plante
;
kjønnsorgan
Artikkelside
sekstiårig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som varer
eller
har vart i 60 år
Døme
eit sekstiårig tabu vart brote
;
den 60-årige forfattarskapen
som er 60 år gammal
;
sekstiårs
(2)
Døme
ei sekstiårig kvinne vart skadd
;
sett gjennom auga til 60-årige menneske
Artikkelside
sedlaus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
siðlauss
Tyding og bruk
som ikkje er i samsvar med moralen
eller
med allmenne etiske reglar
;
umoralsk
,
usømeleg
Døme
eit sedlaust menneske
Artikkelside
schizofreni
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sjisofreniˊ, sjitsofreniˊ
eller
skitsofreniˊ
Opphav
av
gresk
skhizein
‘kløyve’ og
phren
‘sinn’
Tyding og bruk
alvorleg (kronisk)
psykoseliding
som påverkar tenking, sansing og forhold til andre menneske, med symptom som rangførestillingar, hallusinasjonar
og liknande
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 71
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100