Avansert søk

239 treff

Nynorskordboka 239 oppslagsord

maskin

substantiv hokjønn eller hankjønn

Uttale

masjiˊn

Opphav

gjennom latin machina; frå gresk makhana, mekhane ‘verktøy’

Tyding og bruk

  1. apparat som gjer om tilført energi til mekanisk arbeid eller til andre former for energi
    Døme
    • brevet var skrive på maskin;
    • eg syr helst på maskin og ikkje for hand
  2. motor, særleg i framkomstmiddel
    Døme
    • det er ein feil på maskinen
  3. maskinrom i fartøy
    Døme
    • gå ned i maskinen
  4. framkomstmiddel, særleg fly eller helikopter
    Døme
    • flyselskapet må setje inn ein ny maskin på strekninga
  5. noko stort og effektivt, men upersonleg

Faste uttrykk

  • for eigen maskin
    ved eiga hjelp;
    ved å bruke eigne krefter
    • skipet kom seg i hamn for eigen maskin etter grunnstøytinga;
    • han kom seg ut av senga for eigen maskin
  • for full maskin
    med heile kapasiteten eller alle kreftene sine
    • produksjonen går for full maskin
  • for halv maskin
    med berre halvparten av kapasiteten eller kreftene sine
    • han arbeider berre for halv maskin
  • som ein maskin
    effektivt, mekanisk og svært uthaldande
    • ho jobbar vanlegvis som ein maskin

tannkrans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krans eller ring på til dømes eit svinghjul som er utstyrt med tenner for å overføre rørsler i ein maskin

hoppetusse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. livleg jente
    Døme
    • vi gratulerer hoppetussa vår med dagen
  2. maskin med vibrerande plate brukt til å komprimere grunnen, til dømes pakke saman grus;
    Døme
    • stien blir pakka hard med ei hoppetusse

spak 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lågtysk spake ‘hjuleike’

Tyding og bruk

  1. vektstong til å flytte eller lyfte noko med;
  2. stong til å regulere eller setje i funksjon ein reiskap eller reiskapsdel, maskin, eit apparat eller liknande
    Døme
    • flykapteinen sat sjølv ved spaken;
    • spakane på ein gravemaskin

Faste uttrykk

  • bak spakane
    • med betening av eit fly eller anna køyretøy
      • min første gong bak spakane i eit fly
    • i musikk og film: med ansvar for miksebordet
      • bandet hadde ein dyktig lydteknikar bak spakane

sorteringsmaskin

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

maskin som sorterer noko

tidsmaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

maskin som ein tenkjer seg kan frakte menneske framover eller bakover i tida

sjølvbindar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk self-binder

Tyding og bruk

maskin som både skjer og bind kornet under haustinga

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar

mylne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mylna, frå seinlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; samanheng med male

Tyding og bruk

  1. (fabrikk)anlegg der ein knuser eller mel noko, særleg korn;
  2. maskin som lagar om ei form for arbeid eller energi til ei anna form
  3. slags brettspel;

mølle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mylna, av seinlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; samanheng med male

Tyding og bruk

  1. (fabrikk)anlegg der ein knuser eller mel noko, særleg korn;
  2. maskin som lagar om ei form for arbeid eller energi til ei anna form
  3. slags brettspel;

Faste uttrykk

  • den som kjem først til mølla, får først male
    den som er først ute, får noko først;
    det har fordelar å vere først ute
  • først til mølla
    brukt for å seie at den som er først ute, får noko først;
    jamfør den som kjem først til mølla, får først male
    • det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
  • få vatn på mølla
    få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før;
    bli ivrig