Avansert søk

Nynorskordboka 28 oppslagsord

lus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lús

Tyding og bruk

lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
Døme
- lopper og lus;
- få lus
- - flatlus
  - hovudlus
særleg i samansetningar: dyr som liknar lus (1)
- - bladlus
  - lakselus
brukt nedsetjande om person som til dømes er gniten eller stakkarsleg
- - fattiglus
  - linselus
hårete frø i nyper
enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg;
jamfør lusekufte

Faste uttrykk

kjenne lusa på gonga
vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
kjenne att ein viss type
ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
som ei lus mellom to negler
i knipe
som ei lus på ein tjørekost
svært sakte

luse

lusa

verb

Tyding og bruk

reinske for lus;
lyske (2, avluse
vere gjerrig;
spare (1)
Døme
- luse med betalinga
dengje (eigenleg for å få vekk lus), banke;
jamfør lusing

som ei lus mellom to negler

Tyding og bruk

i knipe;

Sjå: lus, nagl

kjenne lusa på gonga

Tyding og bruk

vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;

kjenne att ein viss type;

Sjå: gonge, lus

Døme

ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure

som ei lus på ein tjørekost

Tyding og bruk

svært sakte;

Sjå: lus, tjørekost

lyske 2

lyska

verb

Opphav

av lus

Tyding og bruk

reinske for lus;

Døme

lyske seg;
sjimpansane lyskar kvarandre

lusekufte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

strikka kufte (1) med lus (5) i mønsteret

lusekam

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kam med fine tindar til å kjemme lus ut av håret med

lusete

adjektiv

Opphav

av lus

Tyding og bruk

som har lus;
med mykje lus
Døme
- bli lusete i håret;
- ei lusete trøye
knipen, knuslete;
lusen (1)
sjofel, nedrig;
lusen (2)

hovudlus

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lus som lever i hovudbotnen til menneske;

Pediculus humanus capitis

Side 1 av 3

Resultater per side: