Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 87 oppslagsord

log 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lǫgr ‘vatn, væske’

Tyding og bruk

  1. uttrekk av planter;
    Døme
    • ein log av pors og humle
  2. varmt vatn som ein slår på maltet når ein bryggjar

log 2

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for logaritme;
jamfør lg

loge 3

loga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av loge (2

Tyding og bruk

  1. brenne med flamme;
    Døme
    • det logar i omnen
  2. i overført tyding: skine, glø, brenne
    Døme
    • auga loga;
    • hatet logar
    • brukt som adjektiv
      • logande auge;
      • ein logande appell;
      • logande hat

Faste uttrykk

psykolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log (1)

Tyding og bruk

  1. person som har psykologi (1) som fag
    Døme
    • psykologen lærte han nokre teknikkar for å handtere angsten betre
  2. Døme
    • forfattaren er ein stor psykolog

mineralog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log (1)

Tyding og bruk

person som har mineralogi til fag

ornitolog

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av ornis ‘fugl’ og -log

Tyding og bruk

person med ornitologi som fag;
person som granskar eller har god kjennskap til fuglar

brakelog

substantiv hankjønn

Opphav

av brake (1 og log (1

Tyding og bruk

radiolog

substantiv hankjønn

Opphav

av radio- og -log (1)

Tyding og bruk

lege med spesialisering i radiologi

bakteriolog

substantiv hankjønn

Uttale

bakteriolåˊg

Opphav

jamfør -log

Tyding og bruk

person med bakteriologi som fag

logaritme

substantiv hankjønn

Uttale

lågaritˋme; logaritˋme

Opphav

frå nylatin; av gresk logos ‘forhold’ og arithmos ‘tal’

Tyding og bruk

eksponent (1) som ein opphøgjer eit grunntal, oftast 10, i for å få eit visst tal;
forkorta lg eller log
Døme
  • logaritmen til 100 er 2;
  • bruk av logaritmar gjer det lettare å arbeide med store tal

Faste uttrykk

  • naturleg logaritme
    logaritme med grunntal e;
    jamfør e (2, 2)