Avansert søk

24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

lodde 3

lodda

verb

Opphav

av lågtysk loden

Tyding og bruk

  1. måle djupn i sjø eller vatn med loddline (1 eller annan djupnemålar
    Døme
    • lodde havdjupna
  2. søkje etter fisk med lodd (1, 2) eller ekkolodd
    Døme
    • dei lodda etter sild
  3. i overført tyding: danne seg eit inntrykk av noko ein ikkje kan observere direkte
    Døme
    • lodde stemninga;
    • bruke folkerøystingar for å lodde folkeviljen
  4. bruke loddline (1, laser eller anna for å syte for at noko blir loddrett
    Døme
    • lodde ein mur
  5. binde saman to metallstykke med flytande metall
    Døme
    • lodde fast hanken til gryta;
    • lodde ein kjel

Faste uttrykk

  • lodde djupna
    forstå noko til botns
    • lodde djupna i den åndelege erfaringa
  • lodde djupt
    gå i djupna;
    ikkje vere overflatisk
    • boka kunne ha lodda djupare

lodde 4

lodda

verb

Opphav

av lodd (2

Faste uttrykk

  • lodde ut
    by fram og dele ut ved loddtrekking
    • lodde ut ein duk på basaren

lode

loda

verb

Opphav

norrønt loða

Tyding og bruk

henge fast, feste seg, kleime

lodd 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk lot ‘bly, vekt’

Tyding og bruk

  1. metallklump med ei viss vekt, brukt til å vege med
    Døme
    • setje eit lodd på vekta
  2. tung metallklump festa i enden av ei snor og brukt til å måle vassdjupn, til å fastsetje vertikal stilling eller til å drive urverk
  3. gammal vekteining, om lag lik 15 gram
    Døme
    • 1 lodd = ¹⁄₃₂ pund

Faste uttrykk

lodd 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør dansk lod, same opphav som lott; genus påverka av lodd (1

Tyding og bruk

  1. kvar av fleire like ting som blir kasta eller trekte ut for å la tilfellet avgjere ei fordeling
    Døme
    • kaste lodd;
    • trekkje lodd om noko
  2. setel med nummer som er med i trekninga i eit lotteri
    Døme
    • kjøpe lodd;
    • ta lodd på noko
  3. Døme
    • vinne det store loddet

Faste uttrykk

  • loddet er kasta
    avgjerda er teken

lodde 1

substantiv hokjønn

Opphav

opphavleg ‘den lodne’, fordi hannfisken har ei hårete stripe av skjel langs sidene i gytetida

Tyding og bruk

liten sølvblank, langstrekt fisk i loddefamilien;
Mallotus villosus

vinst

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør gevinst

Tyding og bruk

  1. overskot etter at kostnadene er dregne ifrå;
  2. vare eller pengesum som blir lodda ut i lotteri;

vevlodd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør lodd (1

Tyding og bruk

kvart av lodda som heng bak på ein vev (1, 1) og strammar renninga (2

lodde djupt

Tyding og bruk

ikkje vere overflatisk;
Sjå: lodde
Døme
  • boka kunne ha lodda djupare

lodding

substantiv hokjønn

Opphav

av lodde (3

Tyding og bruk

  1. det å måle djupn i sjø eller vatn med loddline (1 eller annan djupnemålar
    Døme
    • utstyr til lodding av store havdjup
  2. det å søkje etter fisk med lodd (1, 2) eller ekkolodd
    Døme
    • lodding etter sild og brisling
  3. i overført tyding: det å danne seg eit inntrykk av noko ein ikkje kan observere direkte
    Døme
    • lodding av stemninga
  4. det å bruke loddline (1, laser eller anna for å syte for at noko blir loddrett
    Døme
    • bruke laser til lodding
  5. det å binde saman to metallstykke med flytande metall
    Døme
    • bruke tinn til lodding
  6. stad der noko er lodda (3
    Døme
    • gå opp i loddinga