Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

leddyr, ledd-dyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: dyrerekkja Arthropoda som femner om insekt, edderkoppdyr, krepsdyr og tusenbein
Artikkelside

følehorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leddelt utvekst med sanseorgan på hovudet hos leddyr;
Døme
  • eit stort grønt insekt med lange følehorn

Faste uttrykk

  • ha følehorna ute
    undersøkje moglegheita for noko på ein forsiktig og lur måte
  • trekkje følehorna til seg
    trekkje seg forsiktig tilbake
Artikkelside

edderkopp

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk edder ‘eiter’ og kop ‘noko tjukt, oppsvulma’

Tyding og bruk

  1. leddyr av ordenen Araneae der hovudet har vakse saman med brystet, og der bakkroppen er skild frå resten av kroppen med ei djup innsnøring;
    Døme
    • ha angst for edderkoppar;
    • bli biten av ein giftig edderkopp
  2. i overført tyding: nokon som styrer eit nettverk av andre menneske i det skjulte
    Døme
    • ho er sjølve edderkoppen i systemet;
    • han var edderkoppen i eit internasjonalt terrornettverk
Artikkelside

haletråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tynn, trådforma utvekst som liknar ein hale (1, 1) hos nokre leddyr
Artikkelside

segment

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    bit, ledd
    Døme
    • dei ulike segmenta i programmet;
    • huset er sett saman av fire segment
  2. del, gruppe eller utsnitt av befolkninga, særleg brukt om kundegruppe
    Døme
    • boka er særs populær i det eldre segmentet;
    • det er viktig å treffe segmentet godt
  3. i zoologi: del av kropp som har lik bygnad som andre delar av kroppen, til dømes hos leddormar og leddyr
    Døme
    • kroppen til ein leddorm er delt inn i mange segment
  4. i geometri: del av ulike geometriske figurar
Artikkelside

tusenbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk etter, latin millepeda av mille ‘1000’ og pes ‘fot’; opphavleg etter gresk

Tyding og bruk

  1. langstrekt leddyr med mange føter, av klassa Diplopoda;
    i fleirtal: klassa Diplopoda
  2. leddyr av klassa Myriapoda;
    i fleirtal: fellesklassa Myriapoda av tusenbein (1) og skolopendrar
Artikkelside

krepsdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leddyr av klassa Crustaceae
Artikkelside

kongrodyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

klasse av leddyr med uledda framkropp, to par kjevar og fire par bein;
Arachnida
Døme
  • skorpionar, middar, vevkjerringar og kongroer er kongrodyr
Artikkelside

kongro

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kǫngurváfa

Tyding og bruk

leddyr av ordenen Araneae der hovudet har vakse saman med brystet, og der bakkroppen er skild frå resten av kroppen med ei djup innsnøring;
Døme
  • kongroer er rovdyr som har overkjevar med giftkrokar og spinnekjertlar på bakkroppen
Artikkelside

saks 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫx, fleirtal av sax n ‘sverd, stor kniv’; samanheng med latin secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. reiskap som har to motståande blad med handtak, og som ein bruker til å klippe med
    Døme
    • klippe håret med saks
  2. fangstreiskap med to jernbøylar som kan klappe saman
    Døme
    • å fange dyr i saks er no forbode
  3. gripereiskap hos hummar, krabbe og visse andre leddyr

Faste uttrykk

  • sitje i saksa
    vere komen i ei vanskeleg stode
Artikkelside