Avansert søk

585 treff

Nynorskordboka 585 oppslagsord

lade 2, la 2

lada

verb
kløyvd infinitiv: lada

Opphav

norrønt hlaða ‘stable, laste’

Tyding og bruk

  1. fylle med ammunisjon
    Døme
    • lade kanonar;
    • børsa er ladd
  2. fylle med elektrisk energi
    Døme
    • lade mobilen;
    • ho har ladd batteriet
  3. i overført tyding: fylle med ei viss kjensle, stemning, tyding eller liknande
    Døme
    • det tomme huset var ladd med uhyggje
    • brukt som adjektiv
      • eit negativt ladd ord
  4. leggje i lad (1) (og leggje i løa)
    Døme
    • lade ved;
    • dei ladde kornet
  5. forelda: laste (1, 1)
    Døme
    • lade eit skip

Faste uttrykk

  • lade opp
    1. fylle med elektrisk energi
      • lade opp bilen
    2. førebu seg og samle krefter;
      finne ny energi (3)
      • dei ladde opp til landskampen
  • lade ut
    tømme eller bli tømt for elektrisitet
    • batteriet er ladd ut

la 3, late 3

lata

verb
kløyvd infinitiv: lata

Opphav

same opphav som late (1

Tyding og bruk

  1. gje lov eller høve til å;
    tillate å;
    ikkje hindre eller setje seg imot
    Døme
    • vi får la henne gjere det;
    • vi lèt dei sleppe fri;
    • dei lét henne kome;
    • vi har late dei drive på med sitt;
    • du må la meg tenkje meg om
  2. syte for at noko blir gjort;
    få til å
    Døme
    • dei lét advokaten setje opp eit testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
    Døme
    • la dette bli mellom oss!
    • la meg vere i fred!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • la bli
    ikkje gjere
    • kan du la bli å forstyrre meg!
  • la det skure
    ikkje gripe inn når noko går gale
  • la det stå til
    ha von om at noko skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så vere at (noko er slik)
  • la gå!
    1. om bord i båt: kast!
      • la ankeret gå!
    2. ok, det får bli slik!
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
  • la seg ...
    gje tillating eller moglegheit til å
    • la seg intervjue;
    • ho lét seg ikkje skremme;
    • dei lot seg ikkje lure;
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lèt vente på seg
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise

la 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør do (1

Tyding og bruk

sjette tone i durskalaen

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    1. halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    2. kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    1. forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    2. gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    1. setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    2. bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    1. kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    2. gje til gjengjeld
  • leggje inn
    1. setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    2. plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    3. gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    1. få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    2. gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    3. hermetisere
      • leggje ned frukt
    4. setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    5. utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp
    1. særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    2. lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje saman
  • leggje seg
    1. innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    2. bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    3. stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile;
    • dei la seg bort i samtala mellom dei andre
  • leggje seg etter
    1. prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    2. prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    1. bli liggjande til sengs
    2. skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut
    1. starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    2. betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    3. setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    4. gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
  • leggje vinn på
    gjere sitt beste for (å oppnå noko);
    arbeide for;
    gjere seg umak med

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet

svelte 2

svelta

verb

Opphav

norrønt svelta; av svelte (1

Tyding og bruk

gje for lite mat;
la lide av svolt
Døme
  • tyskarane svelte fangane under krigen;
  • svelte husdyr;
  • svelte seg for å gå ned i vekt

Faste uttrykk

  • svelte ut
    gjere ring og maktlaus med å gje for lite næring
    • dei svelte ut folket

usagd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som berre har vorte tenkt og ikkje sagt høgt
    Døme
    • usagde ord;
    • ynskje noko usagt
  2. som ikkje er fastslått;
    Døme
    • det skal vere usagt om det er slik;
    • det er usagt korleis det går

Faste uttrykk

  • la noko vere usagt
    unngå å uttale seg om noko
    • ho lèt det vere usagt kva ho meinte om saka

flytte

flytta

verb
kløyvd infinitiv: flytta

Opphav

norrønt flytja; samanheng med flyte (1 , opphavleg ‘la flyte bort’

Tyding og bruk

  1. føre til ein annan stad
    Døme
    • flytte brikkene i ludo;
    • flytte blikket;
    • han flytter stolen nærmare;
    • dei flytta tallerkane frå bordet til kjøkenet
  2. skifte tilhaldsstad eller bustad
    Døme
    • flytte heimanfrå;
    • flytte på setra;
    • flytte inn i nytt hus;
    • skal du snart flytte?
    • han flyttar inn i barndomsheimen;
    • ho flytta frå Moss til Oslo;
    • dei har flytta frå kvarande;
    • mange arbeidsplassar er flytta ut av byen;
    • ho kjem flyttande frå byen

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • flytte på seg
    skifte bustad eller arbeid
    • det kan vere godt å flytte på seg og prøve noko anna
  • flytte saman
    bli sambuarar
  • flytte seg
    røre på seg, bevege seg
    • flytt deg!
    • regnet er venta å flytte seg nordover

låte

låta

verb

Opphav

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Tyding og bruk

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Døme
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Døme
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Døme
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Døme
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Døme
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Faste uttrykk

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten

øve

øva

verb

Opphav

av lågtysk oven; same opphav som tysk üben

Tyding og bruk

  1. utvikle og betre dugleiken på eit visst område ved å gjenta ei viss handling eller ein viss aktivitet mange gonger;
    jamfør øvd
    Døme
    • ein god pianist må øve fleire timar dagleg;
    • bandet øver jamnleg;
    • turistane øvde på å snakke norsk;
    • elevane har øvd mykje på revyen
  2. utrette, utføre;
    gjere;
    få i stand, skape;
    nytte;
    la kome til uttrykk
    Døme
    • øve urett;
    • øve innverknad;
    • øve kontroll over andre;
    • øve press på kommunen;
    • ho har øvd vald mot sonen;
    • banksjefen øvde sjølvkritikk

Faste uttrykk

  • øve inn
    førebu seg på å framføre noko ved å gjenta det mange gonger
    • øve inn ein ny song;
    • dei øver inn eit nytt teaterstykke
  • øve opp
    få til å bli sterkare, betre, flinkare eller liknande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger;
    trene opp;
    lære opp
    • øve opp beinet etter brotet;
    • dei øver seg opp til å bli blant dei beste
  • øve seg
    freiste å bli meir dugande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger
    • øve seg på fiolinen;
    • ho øvde seg i boksing