Avansert søk

1994 treff

Nynorskordboka 1994 oppslagsord

lågtysk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lågtysk (2

Tyding og bruk

nordtysk språk eller dialekt;
til skilnad frå høgtysk (1
Døme
  • hanseatane brukte lågtysk som skriftmål

lågtysk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller skriv seg frå Nord-Tyskland
Døme
  • lågtyske lånord i norsk

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noko å hjelpe seg med;
    ha noko å by på eller fare med
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren

statthaldar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; førsteleddet same opphav som stad (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: embetsmann som styrte ein provins eller eit landområde på vegner av ein statssjef eller ei sentralregjering
Døme
  • Severin Løvenskiold vart statthaldar i Noreg i 1841

stapel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som stabel og stopul

Tyding og bruk

  1. lagvis ordna haug eller bunke;
    Døme
    • ein stapel bøker
  2. større handelsplass der ein lagrar stapelvarer;

krus 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt krús; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

drikkekar med hank
Døme
  • drikke eit krus øl;
  • fylle kruset

pimpstein

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk pimpsteen; førsteleddet av latin pumex ‘skum’

Tyding og bruk

porøs lava (2) brukt til sliping og pussing

ærbødig

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk erbödich ‘villig’

Tyding og bruk

som viser stor age eller respekt;
Døme
  • halde ærbødig avstand til noko

ærleg

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som uttrykkjer sanninga;
    Døme
    • vere ærleg mot kjærasten sin;
    • seie si ærlege meining;
    • for å vere ærleg liker eg ikkje å danse
    • brukt som adverb:
      • svarer du ærleg no?
      • eg skal ærleg innrømme at eg gjorde feil
  2. som følgjer eller gjer det som er rett;
    Døme
    • ein ærleg og tru tenar;
    • tene pengar på ærleg vis;
    • det er ei ærleg sak å kjempe for seg og sine
  3. brukt som adverb: retteleg, sanneleg
    Døme
    • dette hadde han ærleg fortent

Faste uttrykk

  • ærleg talt
    når sanninga skal seiast
    • eg veit ærleg talt ikkje korleis det skal gå

ærgjerrig, æregjerrig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som trår etter vyrdnad;
Døme
  • ein ærgjerrig og profilert advokat;
  • ærgjerrige foreldre