Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

kvalifisere

kvalifisera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin qualis ‘korleis’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. gjere eigna til ei viss oppgåve;
    skaffe dei nødvendige føresetnadene;
    jamfør kvalifisert
    Døme
    • kvalifisere seg til eit yrke
    • brukt som adjektiv
      • kvalifiserande tiltak som får folk i arbeid
  2. i idrett: oppnå rett til å gå vidare i ein konkurranse
    Døme
    • kvalifisere seg til finalen
    • brukt som adjektiv
      • tredje kvalifiserande runde i meisterligaen
Artikkelside

kvalifisert

adjektiv

Opphav

av kvalifisere

Tyding og bruk

  1. som har dei naudsynlege føresetnadene og eigenskapane;
    skikka, eigna
    Døme
    • kvalifiserte søkjarar;
    • kvalifisert arbeidskraft;
    • ho er godt kvalifisert
  2. som byggjer på kunnskap eller erfaring
    Døme
    • ein kvalifisert hypotese;
    • dette er kvalifisert gjetting frå mi side

Faste uttrykk

Artikkelside

habilitere

habilitera

verb

Opphav

av mellomalderlatin habilitare; av latin habilis

Tyding og bruk

gjere skikka;

Faste uttrykk

  • habilitere seg
    syne seg dugande til noko;
    kvalifisere seg til ei stilling
Artikkelside

finale

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

  2. i musikk: sluttsats i eit musikkverk i sonateform;
    sluttscene i akt av opera;
    til skilnad frå ouverture (1)
  3. avsluttande kamp i ein meisterskap;
    Døme
    • kvalifisere seg til finalen

Faste uttrykk

  • punktum finale
    brukt for å markere at noko er ugjenkalleleg slutt
Artikkelside

dugeleggjere, dugleggjere

dugeleggjera, dugleggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Faste uttrykk

  • dugeleggjere seg
    gjere seg skikka til eit arbeid eller liknande; kvalifisere seg
Artikkelside

habilitere seg

Tyding og bruk

syne seg dugande til noko;
kvalifisere seg til ei stilling;
Artikkelside

dugeleggjere seg

Tyding og bruk

gjere seg skikka til eit arbeid eller liknande; kvalifisere seg;
Artikkelside

merittere

merittera

verb

Tyding og bruk

gjere seg fortent, kvalifisere seg
Døme
  • yrkespraksis er meritterande når ein søkjer ny stilling
  • brukt som adjektiv
    • ein meritterande siger
Artikkelside

diskvalifisere

diskvalifisera

verb

Uttale

disˊkvalifisere eller  diskvalifiseˊre

Opphav

jamfør kvalifisere

Tyding og bruk

  1. stengje ute frå idrettstevlingar eller frådømme nokon ein idrettsprestasjon på grunn av regelbrot;
    Døme
    • diskvalifisere NN i to år for doping;
    • laget vart diskvalifisert i stafetten
  2. gjere uskikka
    Døme
    • avgjerda om å diskvalifisere han var korrekt;
    • fortida hennar diskvalifiserer henne for dette oppdraget
Artikkelside

velkvalifisert

adjektiv

Opphav

av vel (2 og kvalifisere

Tyding og bruk

Døme
  • mange velkvalifiserte søkjarar
Artikkelside
Side 1 av 2