Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

kuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kúfr

Tyding og bruk

Artikkelside

kuve

kuva

verb

Tyding og bruk

  1. gjere kuven
  2. dunge opp

Faste uttrykk

  • kuve seg
    kvelve seg opp;
    bli kuven
    • deigen kuvar seg;
    • berget kuva seg
Artikkelside

kuvete

adjektiv

Opphav

jamfør kuv

Tyding og bruk

rundvoren, kuven
Døme
  • kuvete fjellformasjonar
Artikkelside

kubbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk kubbi i samansetningar, samanheng med kuv; opphavleg ‘noko rundt eller kvelvt’

Tyding og bruk

kort ukløyvd stykke av ei trestamme;
Døme
  • sage kubbar
Artikkelside

kue

kua

verb

Opphav

jamfør norrønt kúga; truleg samanheng med kuv

Tyding og bruk

  1. tvinge til lydnad;
    slå ned
    Døme
    • kue eit opprør
  2. Døme
    • kue eit heilt folk;
    • kue og knekkje viljen
    1. brukt som adjektiv
      • eit kua barn
Artikkelside

kuvung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kúfungr; jamfør kuv

Tyding og bruk

Artikkelside

huv

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt húfr ‘skipsside, skipsbuk’

Tyding og bruk

  2. (tekke på) takmøne
  3. botnbord i båt
Artikkelside

bole 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bóla

Tyding og bruk

  2. kul, kuv som liknar ei boble
Artikkelside