Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

konsekvent

adjektiv

Opphav

frå latin , av consequi ‘følgje med’

Tyding og bruk

  1. i samsvar med visse prinsipp;
    Døme
    • ein konsekvent praksis
    • brukt som adverb:
      • handle konsekvent
  2. som tenkjer eller handlar logisk
    Døme
    • ein konsekvent person

tankeføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • konsekvent og stringent tankeføring

konsekvens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av consequi ‘følgje’; jamfør konsekvent

Tyding og bruk

  1. gjennomført samsvar
    Døme
    • det må vere konsekvens i framstillinga
  2. logisk slutning eller følgje
    Døme
    • trekkje konsekvensar av noko
  3. følgje eller verknad av ei utvikling eller av kva nokon har gjort
    Døme
    • konsekvensane av klimaendringane;
    • redusert vassføring vil vere den mest synlege konsekvensen

Faste uttrykk

  • ta konsekvensen/konsekvensane
    ta ansvaret for noko ein har gjort, og handle ut frå det
    • kommunen må ta konsekvensen av feila;
    • dei måtte ta konsekvensane av handlingane sine

høgnorsk

adjektiv

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

om nynorsk: som konsekvent byggjer på Ivar Aasens skriftnormal
Døme
  • skrive i høgnorsk stil
  • brukt som substantiv:
    • ordliste for høgnorsk;
    • verne om høgnorsken

gjennomført

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gjennomføre

Tyding og bruk

konsekvent i alle detaljer;
Døme
  • dei har ein gjennomført stil
  • brukt som adverb
    • oppgåva er gjennomført god

følgjestreng, følgestreng, fylgjestreng

adjektiv

Opphav

jamfør streng (2

Tyding og bruk

Døme
  • ei følgjestreng utleiing

inkonsekvent

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje konsekvent;
ulogisk, sjølvmotseiande
Døme
  • rettskrivinga i boka var inkonsekvent

følgjerett, følgerett, fylgjerett

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

Døme
  • følgjerett tankegang

konsistent

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i samsvar med noko anna
    Døme
    • vere konsistent med statuttane for institusjonane
  2. Døme
    • konsistent argumentering;
    • ein konsistent og oversiktleg rettstilstand

bønlaus, bønnlaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. svært streng;
    Døme
    • vere bønlaus i krava sine
  2. som ikkje lèt seg stanse;
    Døme
    • tida går sin bønlause gang
    • brukt som adverb
      • reisedagen nærma seg bønlaust