Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

klister

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kline

Tyding og bruk

  1. bindemiddel av stive
    Døme
    • fange fluger i klister
  2. seig skismurning
    Døme
    • smørje ski med klister

Faste uttrykk

  • sitje i klisteret
    vere fanga;
    vere i ein svært ugunstig posisjon
    • dei gjorde noko ulovleg, og no sit dei i klisteret

sitje i klisteret

Tyding og bruk

vere fanga;
vere i ein svært ugunstig posisjon;
Sjå: klister
Døme
  • dei gjorde noko ulovleg, og no sit dei i klisteret

smitte 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med smitsel

Tyding og bruk

klister til å smite (1, 1) på rennegarnet i vev for å gjere det hardare og sterkare

klistre

klistra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kline

Tyding og bruk

  1. feste med klister eller lim;
    feste seg, kleime seg
    Døme
    • klistre opp ein plakat;
    • klistre frimerke;
    • dei våte kleda klistra seg til kroppen
  2. i overført tyding: vere sterkt oppteken av noko eller fysisk nært knytt til noko
    Døme
    • klistre seg inntil fjellveggen;
    • folk sat klistra til fjernsynet;
    • blikket deira var klistra mot vindauget

klisterføre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

isete og vått skiføre der ein treng klister (2) for å få feste

underlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. lag undst (til dekke, fyll, vern, styrking, feste)
    Døme
    • bruke halm til underlag i senga;
    • bruke voks som underlag for klister på skia
  2. grunn, fundament (å stå eller ferdast på)
    Døme
    • underlaget svikta;
    • på laust, fast, vått underlag
  3. Døme
    • underlaget for arbeidet, teorien

kleim

substantiv hankjønn

kleime 1

substantiv hokjønn

Opphav

av kleime (2

Tyding og bruk

skareklister

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

klister (2) som høver på skia når det er skareføre