Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
kilen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
kile
(
3
III)
Tyding og bruk
var for kiling
;
kital
i overført tyding:
delikat
(3)
,
ømtolig
(2)
Døme
ein kilen situasjon
Artikkelside
kil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kíll
;
same opphav som
kile
(
1
I)
Tyding og bruk
(lang og) smal bukt
eller
vik
Artikkelside
kile
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kil
Tyding og bruk
reiskap laga av eit avlangt stykke av metall, tre eller liknande med ein
egg
(
1
I
, 1)
i eine enden
;
bleig
(1)
Døme
drive inn ein kile i sprekken
i overført tyding: noko som skil
Døme
slå inn ein kile i medvitet vårt
noko som er forma som eit trekanta stykke
Døme
sy inn ein kile i bukselinninga
;
sjå ein kile av skodde mellom fjella
bolt mellom to maskindelar som kan løysast opp
skriftteikn i
kileskrift
Artikkelside
kital
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
var
(
3
III
, 1)
for kitling
;
kitlen
,
kilen
Døme
vere kital under haka
Artikkelside