Nynorskordboka
kilen
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
kilen | kilekilent | kilne | kilne |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
kilnare | kilnast | kilnaste |
Opphav
av kile (3Tyding og bruk
- var for kiling;
- i overført tyding: delikat (3), ømtolig (2)
Døme
- ein kilen situasjon