Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt kambr

reiskap med tindar til å reinse eller kjemme noko med
Døme
- frisøren bruker kam og saks
rad av tenner eller tappar på hjul eller aksling;
jamfør kamaksling
raud hudlapp på hovudet til hønsefuglar;
jamfør hanekam (1)
langsgåande rand på bein;
på slakt: midtre ryggstykke
- - svinekam
noko som hevar seg opp;
forhøging
- - bølgjekam
  - åskam

raud i kammen
hissig, sint
skjere alle over éin kam
døme eller behandle alle på same måte;
ikkje gjere skil på

substantiv hankjønn

av lågtysk hanerei, hanreyge ‘kastrert hane med avskorne sporar festa i kammen’, av rein; jamfør nederlandsk ruin ‘kastrert hest’

ektemann som kona har vore utru mot

substantiv hankjønn

av topp ( etter toppen eller kammen på hovudet