Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
5 treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
kage
2
II
kaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
kaga
Tyding og bruk
stire
,
gløtte
(
2
II)
;
vende hovudet
eller
strekkje hals for å sjå
Døme
det er ikkje verdt å kage etter det
akte på, bry seg med
Artikkelside
kage
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kaˋje
Opphav
norrønt
tilnamn
kagi
, truleg
samanheng
med
kak
Tyding og bruk
låg busk
eller
lite tre med mange greiner
Døme
einerkage
Artikkelside
kare
2
II
,
karre
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kjerr
Tyding og bruk
kage
(
1
I)
Artikkelside
kag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
kage
(
2
II)
Tyding og bruk
stir
;
i folketru: blikk frå
eller
skade av vondt auge
utsiktspunkt i terrenget
Artikkelside
kave
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
kage
(
1
I)
Tyding og bruk
kage
(
1
I)
Døme
einerkave
Artikkelside