Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
14 treff
Nynorskordboka
14
oppslagsord
innvigd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
innvie
Tyding og bruk
som er
vigd
Døme
liggje i innvigd jord
brukt som substantiv: person som har fått del i noko som ikkje er vanleg kjent
Døme
berre nokre få innvigde visste om det
Artikkelside
innvie
innvia
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
einweihen
Tyding og bruk
vie
(1)
,
vigsle
(
2
II)
Døme
innvie ei kyrkje
;
innvie ein prest til biskop
høgtideleg opne for å ta i bruk (
til dømes
bygning eller idrettsplass)
Døme
innvie det nye samfunnshuset
gje nokon del i noko som elles ikkje er vanleg kjent
;
fortelje om
Døme
eg innvigde henne i løyndomen
Artikkelside
inne
adverb
Opphav
norrønt
inni
;
i tydinga ‘på moten’ frå
engelsk
Tyding og bruk
i det indre av, innanfor grensa av noko (i hus, rom eller liknande)
Døme
halde seg inne
;
inne i byen
;
bu inne i landet
;
det var nokon inne i huset
;
det var ingen inne
nær ved, attmed
Døme
båten låg inne ved land
ved målet
;
framme
(5)
Døme
dei var inne i byen klokka ti
om tid: komen, innleidd
Døme
tida er inne
;
ei ny tid er inne
kjend med, innvigd
Døme
vere godt inne i ei sak
på moten
;
in
Døme
gjenbruk er inne for tida
Faste uttrykk
ha forma inne
vere i form
halde seg inne med
syte for å vere god ven med
det er best å halde seg inne med sjefen
sitje inne
vere i fengsel
sitje inne med
rå eller disponere over
;
ha
sitje inn med alle svara
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
stå inne for
garantere for
vere inne på
snakke om
Artikkelside
vievatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
latin
aqua lustralis
Tyding og bruk
om katolske forhold: innvigd vatn, tilsett salt, brukt som symbol på åndeleg reinsing
;
vigselvatn
Artikkelside
uinnvigd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er
vigd
Døme
uinnvigde biskopar
som er uvitande om (noko som er kjent berre i visse krinsar)
;
som ikkje er
innvigd
Døme
uinnvigde lesarar
brukt som
substantiv
:
sjargongen er uskjønleg for uinnvigde
Artikkelside
medvitande
,
medvetande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som saman med andre veit om eller er innvigd i ein løyndom
Døme
dei var
medvetande
om samansverjinga
Artikkelside
esoterikar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som er innvigd i hemmeleg kunnskap
;
lærd
(1)
Artikkelside
adept
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
adepˊt
Opphav
av
latin
adeptus
‘som har oppnådd’
Tyding og bruk
person som er innvigd i ein (hemmeleg) orden
eller
sjeldan vitskap
i mellomalderen:
alkymist
allvitar, (sjølvoppnemnd) ekspert
elev
,
læregut
Døme
mentor og adept møtest ofte
Artikkelside
hemmeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
,
frå
dansk
,
jamfør
norrønt
heimiligr
‘heimsleg, særskild, privat’
;
opphavleg av
lågtysk
he
(
i
)
m(e)lik
‘som høyrer til heimen, familien, fortruleg’
Tyding og bruk
som berre er kjend av éin eller ein liten, innvigd krins
Døme
ha
hemmelege
planar
;
halde hemmelege val
;
dei hadde eit hemmeleg teikn
;
slottet er fullt av
hemmelege
gangar
;
ein
hemmeleg
agent
;
halde noko
hemmeleg
som ikkje visest
;
løynleg
,
løynd
(
2
II)
,
duld
(
2
II)
Døme
nære eit hemmeleg hat mot nokon
;
eg er hemmeleg forelska i han
Artikkelside
augur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
auguˊr
Opphav
frå
latin
‘fugletydar, teikntydar’
Tyding og bruk
romersk prest som tok varsel for staten mellom anna av fugleskrik og fugleflog
ironisk: person med særleg innsikt
;
ein som er
innvigd
Døme
augurane i leiinga
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100