Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

herberge

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt herbergi; av lågtysk herberge, opphavleg ‘stad der ein kan berge, huse ein hær’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få seg herberge for natta;
    • gje nokon herberge
  2. enkel overnattingsstad for turistar;
    Døme
    • overnatte på herberga langs pilegrimsleia
  3. overnattingsstad for heimlause
    Døme
    • herberga for uteliggjarar var overfylte

stove, stue 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stofa (stoga, stufa)

Tyding og bruk

  1. lite hus (med eitt rom)
    Døme
    • dei budde i ei lita stove
  2. hytte brukt til herberge, kvileplass og liknande
  3. bustadhus (på ein gard)
    Døme
    • byggje seg både stove og fjøs
  4. opphaldsrom i eit bustadhus
  5. (stort) opphaldsrom eller lokale

sælehus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: herberge for vegfarande

hospits

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin hospitium ‘gjesteheim’ av hospes ‘gjest’

Tyding og bruk

  1. billig, enkelt hotell;
  2. overnattingsstad for heimlause

serai

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, frå tyrkisk, opphavleg persisk ‘hotell, palass’

Tyding og bruk

  1. sultans palass
  2. herberge, særleg for karavanar i eit ørkenområde

herbergist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som overnattar på herberge (3)
Døme
  • uteliggjarar og herbergistar