Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
72 treff
Nynorskordboka
72
oppslagsord
glans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
glane
(
1
I)
Tyding og bruk
strålande lys eller skin
Døme
ha glans i auga
som etterledd i ord som
stråleglans
prakt
;
stordom
;
ry
(
1
I)
Døme
kome i all sin glans
;
klubben har mista glansen
;
greie noko med glans
skinande, glatt overflate
Døme
papir med glans
glinsande mineral
som etterledd i ord som
blyglans
glansbilete
(1)
Døme
samle på glans
Faste uttrykk
kaste glans over
gjere ære på ei tilstelling med å vere til stades
Artikkelside
glanse
glansa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skine
,
glinse
Døme
månen glansar
;
det glansar i gull
leggje
glans
(3)
på
;
polere
Artikkelside
tire
tira
verb
Vis bøying
Opphav
av
tir
Tyding og bruk
ha ein viss glans
;
skine
,
blinke
(
2
II
, 1)
,
stråle
(
2
II
, 1)
Artikkelside
sole
3
III
sola
verb
Vis bøying
Opphav
av
sol
(
1
I)
Tyding og bruk
la solstrålane treffe ein del av kroppen
Døme
ho soler leggane
Faste uttrykk
sole seg
vere i sola og la solstrålane treffe huda (for å få brunfarge)
sitje på terrassen og sole seg
;
dei bada og sola seg
nyte tilbeding for status eller prestasjon
;
syne at ein er nøgd med eigen suksess
ho solar seg i sin eigen glans
Artikkelside
sole seg
Tyding og bruk
Sjå:
sole
vere i sola og la solstrålane treffe huda (for å få brunfarge)
Døme
sitje på terrassen og sole seg
;
dei bada og sola seg
nyte tilbeding for status eller prestasjon
;
syne at ein er nøgd med eigen suksess
Døme
ho solar seg i sin eigen glans
Artikkelside
sølvglinsande
,
sylvglinsande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har ein glans som liknar på skinet og glansen i
sølv
(1)
Artikkelside
sølvaktig
,
sylvaktig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som liknar
sølv
(1)
i farge, glans
eller liknande
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
ere
Tyding og bruk
vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
Døme
vinne ære
i ordtak:
når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere
;
kome til (heider og) ære
;
setje si ære i å gjere det bra
(sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling
;
ærevising
Døme
dette er til ære for deg
æra er lettare gått enn fått
;
det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing
;
gjere ære på ein
–
rose, hylle ein
;
han gjorde oss den æra at han kom
;
vere all ære verd
–
fortene ros, vørdnad
noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
Døme
det er ikkje stor ære i det
;
det er inga ære i slikt
kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd
;
sjølvvyrdnad
;
sjølvkjensle
Døme
ho bar inga ære i seg
;
dette går på æra mi
;
gå på æra laus
;
eit folk utan ære
;
gå eins ære for nær
òg: godt namn og rykte
redde æra
i høgtideleg lovnad
underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
sømd
Døme
i tukt og ære
;
ikkje ha ære i livet
beine
(
1
I)
,
teneste
Døme
gjere ein ei ære
;
den som gjer ei ære, får ei ære att
;
den eine æra er den andre verd
Faste uttrykk
gjere ære på maten
vise at ein set pris på maten
ha/få æra for
vere den som fortener ros for (noko)
dei frivillige har all æra for framgangen
;
mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
vise nokon den siste æra
vere til stades i gravferda til nokon
Artikkelside
skin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skin
;
av
skine
Tyding og bruk
klar ljoske
;
glans, lys
Døme
skinet frå ei lampe
som etterledd i ord som
måneskin
solskin
ytre, synleg form
;
utsjånad
Døme
gje noko eit skin av rettferd
Faste uttrykk
skinet bedreg
det ytre kan gje feil inntrykk
Artikkelside
pryd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
prýði
Tyding og bruk
noko som det står glans av
;
prakt
,
pynt
(
2
II)
Døme
vasen stod til pryd på bordet
;
nyskulen er ein pryd for bygda
;
ho er ein pryd for familien
som etterledd i ord som
hovudpryd
veggepryd
Faste uttrykk
ikkje nokon pryd for auget
ikkje særleg vakker
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100