Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
gla
,
glade
glada
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
glatt
,
jamfør
glad
(
1
I)
;
opphavleg
med
tyding
‘gli’
Tyding og bruk
om sola
eller
månen: gå ned
;
om sola: kaste ein raudleg glans når ho går ned
Døme
no
glar
sola
Artikkelside
glad
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
glaðr
‘skinande blank, lys, venleg, glad’
Tyding og bruk
fylt av glede
;
i godlag, munter, tilfreds
Døme
vere glad og tilfreds
;
bli glad for noko
;
ikkje ha ein glad dag meir
;
eg er glad det er over
;
eg er like glad anten det går slik eller slik
;
glade røyster
;
ikkje sjå glad ut
;
eg er glad for at …
som kvikkar opp
Døme
glade fargar
Faste uttrykk
det glade vanvit
noko som er heilt ufornuftig
ein glad laks
ein munter og lettliva person
leve herrens glade dagar
vere sorglaust oppteken med fest og moro
vere glad i
setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
vere glad til
måtte seie seg tilfreds
Artikkelside
russ
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
latin
depositurus
‘som skal leggje av (horna)’, av
deponere
Tyding og bruk
avgangselev ved vidaregåande skule (som feirar i vårmånadene)
Døme
to glade russ som dansa nedover gata
som etterledd i ord som
blåruss
raudruss
i
bunden form
eintal
: alle russ i eit kull (i eit område, på ein skule)
Døme
landstreffet for russen
om eldre forhold: avgangselev ved
gymnas
(1)
,
handelsgymnas
eller
realskule
om eldre forhold: student i første året etter
studenteksamen
Artikkelside
kunne
2
II
kunna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
kunna
Tyding og bruk
ha lært
;
kjenne
;
vere inne i
Døme
ho kan sykle
;
eg kan snakke flytande walisisk
;
kan du vegen til sentrum?
han kan sine ting!
vere i stand til
;
makte
;
greie
Døme
meieriet kan lage ti tonn ost i veka
;
dei gjer så godt dei kan
;
korleis kunne ho greie det?
eg kan ikkje fordra fiskebollar
;
han kan når han vil
;
vi kunne ikkje løfte sofaen
ha eller vere høve til
Døme
boka kan kjøpast i bokhandelen
;
dei kan ikkje reise på ferie i år
;
vi kan ikkje snu no
vere mogleg eller sannsynleg
;
vere tenkjeleg
Døme
bussen kan komme kvart augeblikk
;
kven veit kva som kan skje?
ho kan vel vere rundt førti år?
vi kunne vore i Hellas no
;
eg kunne hylt av glede
;
det kan godt vere
;
det kan du ha rett i
;
nei, det kan vere det same
ha krav på
;
ha rett til
;
ha lov til
Døme
vi må kunne vente eit klart svar
;
ingen kan oppføre seg slik
;
du kan ikkje nekte meg å gjere dette
;
de kan komme inn no
gå med på
;
vere klar til
Døme
eg kan ta oppvasken
brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding
;
vere ynskeleg
Døme
kan du hjelpe til?
kunne du rydda rommet ditt?
dette huset kan trenge ei oppussing
brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
Døme
eg kunne ha god lyst til å prøve
;
det kunne likne henne å gjere dette
;
det kan vere eit par timar sida ho gjekk
ha årsak eller grunn til
Døme
du kan vere nøgd med dette arbeidet
;
vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk
;
det kan du banne på
;
du kan lite på han
;
du kan skjøne at alt skal gå bra
Faste uttrykk
ikkje kunne for
ikkje ha skuld i
;
ikkje vere årsak til
dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst
;
eg kan ikkje for at hunden åt leksene
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
Artikkelside
kattemynte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plante i
leppeblomfamilien
med kvite blomstrar i ei krone, som
kattar
er særs glade i
;
Nepeta cataria
Artikkelside
den glade bodskapen
Tyding og bruk
Sjå:
bodskap
juleevangeliet
gledeleg melding
Døme
ho kom med den glade bodskapen om at pengane var funne
Artikkelside
herre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
herra, herri
,
av
gammallågtysk
herro
,
komparativ
av
her
‘fornem’
;
jamfør
herleg
(
1
I)
Tyding og bruk
stormann
,
rangsperson
;
herskar
Døme
herre konge!
bli herre over heile landet
;
dei høge herrane i Kreml og Washington
som etterledd i ord som
friherre
feltherre
godsherre
sigerherre
overhovud for huslyd
;
arbeidsgjevar
,
sjef
Døme
tene to herrar
;
vere herre i huset
;
vere herre i eige hus
;
vere sin eigen herre
gentleman
;
mann
(1)
Døme
te seg som ein herre
;
mine damer og herrar
;
ein herre på byen
;
eit trimparti for herrar
brukt som særnamn:
Gud
Døme
Herren vår Gud
;
Herren vere med deg!
i
genitiv
brukt for å forsterke ei utsegn
eit herrens vêr
;
for mange herrens år sidan
;
kva i herrens namn er dette?
Faste uttrykk
leve herrens glade dagar
vere sorglaust oppteken med fest og moro
vere/bli herre over
meistre
vere herre over situasjonen
Artikkelside
vårkledd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
Døme
vårkledde, glade jenter
Artikkelside
kvarandre
pronomen
Vis bøying
Opphav
fleirtal
av
kvarannan
Tyding og bruk
om eit gjensidig tilhøve mellom to
eller
fleire:
einannan
Døme
elevane snakka i munnen på kvarandre
;
bli glade i kvarandre
;
fargane gjekk over i kvarandre
–
grensa mellom fargane var uskarp
;
bøkene står om kvarandre
–
står uordna
;
ta motoren frå kvarandre
–
ta sund i dei einskilde delane
Artikkelside
femtiår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
fleirtal
: alder mellom 50 og 60 år (i livet)
Døme
ein mann i femtiåra
femtital
(2)
Døme
dei glade femtiåra
;
politikken i femtiåra
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100