Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

gjenta, gjentake

gjentaka

verb

Tyding og bruk

seie eller gjere på nytt;
ta opp att;
Døme
  • dette må ikkje gjenta seg;
  • han gjentok spørsmålet
  • brukt som adjektiv
    • dette har skjedd gjentekne gonger

Faste uttrykk

  • gjenta seg sjølv
    seie det same fleire gonger
    • du gjentek deg sjølv til det keisame

gjenta seg sjølv

Tyding og bruk

seie det same fleire gonger;
Sjå: gjenta
Døme
  • du gjentek deg sjølv til det keisame

gjentaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjenta;
    repetere
    Døme
    • gjentaking er god pedagogikk
  2. gjentatt handling eller ytring;
    Døme
    • stadige gjentakingar er trøyttande;
    • talen var full av gjentakingar

gnåle

gnåla

verb

Opphav

samanheng med gnu (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnåle om kor dyr maten er
  2. gjenta det same om att og om att
    Døme
    • gnåle på det same;
    • gnåle på ein song

repetere

repetera

verb

Opphav

frå latin, opphavleg ‘hente att’

Tyding og bruk

  1. gjere på nytt;
    ta opp att;
    gjenta
    Døme
    • repetere det som er sagt;
    • ho repeterer suksessen
    • brukt som adjektiv:
      • bli sett til repeterande arbeidsoppgåver
  2. gå gjennom stoff på nytt
    Døme
    • repetere pensum;
    • få repetert stoffet

tvita, tvitake

tvitaka

verb

Opphav

norrønt tvítaka

Tyding og bruk

ta (noko) to gonger;
ta opp att, gjenta
Døme
  • tvita spørsmålet

replikere

replikera

verb

Opphav

jamfør replikasjon

Tyding og bruk

gjenta, reprodusere;
skape på nytt
Døme
  • ingen kunne replikere resultata deira