Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
138 treff
Nynorskordboka
138
oppslagsord
frisk
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
av
frisk
(
2
II)
Faste uttrykk
på ny frisk
på nytt
;
med nye krefter
;
med nytt mot
byrje på ny frisk
Artikkelside
frisk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
fersk
Tyding og bruk
som ikkje har byrja å tape seg
;
fersk, god, uskjemd, rein
Døme
friske grønsaker
;
friske egg
;
frisk blomstrar
;
fylle på friskt vatn
;
sleppe inn frisk luft
;
ha frisk pust
fornya,
uveikt
Døme
friskt mot
;
sleppe til friske krefter
;
leve i friskt minne
nyleg hend
eller
laga
;
fersk
Døme
friske spor
;
friske inntrykk
som har god helse
;
sunn
(1)
,
bra
(2)
;
motsett
sjuk
Døme
bli frisk etter sjukdomen
;
ikkje kjenne seg heilt frisk
;
vere frisk og sterk
;
ho vart frisk av lungebetennelsen
;
pappa er friskare no enn på lenge
livleg, kvikk, feiande
Døme
frisk musikk
;
frisk vind
;
friskt tråv
;
friske fråspark
;
eg vel skjorta med friskast farge
brukt som
adverb
det brann friskt
direkte
(3)
, vågal, uredd
Døme
vi må tole såpass frisk tale
forfriskande, kveikjande, svalande
;
kald
Døme
friskt vêr
;
ta seg eit friskt bad
;
det er friskt ute no
Faste uttrykk
frisk bris
middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside
friske
friska
verb
Vis bøying
Opphav
av
frisk
(
2
II)
Tyding og bruk
gje meir liv eller kraft
;
kveikje, styrkje
Døme
friske på elden
;
friske seg med noko
brukt som
adjektiv
:
ein friskande bris
;
eit friskande bad
Faste uttrykk
friske opp
gjere ny att
;
fornye
fargane friskar opp
;
friske opp heimesida til organisasjonen
ta opp igjen
friske opp kunnskapar
;
friske opp fransken
;
friske opp gamle minne
friske på
om vind: bli sterkare
;
auke på
vinden friska på til kuling
Artikkelside
kar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
karl
;
jamfør
kall
(
1
I)
Tyding og bruk
mann
eller
eldre unggut
;
fyr
(
1
I)
;
mannfolk
Døme
ein vaksen kar
;
ein liten kar
;
spørje ein eldre kar
;
karar og kvinnfolk
som etterledd i ord som
arbeidskar
ungkar
rik, velståande mann
;
kakse
(
1
I)
som etterledd i ord som
storkar
handlekraftig, sterk og dyktig mann
Døme
dei syntest han var litt av ein kar
Faste uttrykk
det kostar å vere kar
det er dyrt å flotte seg
full kar
fullfør
mann
vere med for full kar
;
han var frisk igjen og full kar
vere kar for/om/til
vere i stand til
;
greie, makte
han prøvde det han var kar for
;
dei padla alt dei var kar om
;
han viste at han var kar til å stå i mot
Artikkelside
privilegium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
privus
‘einskild’ og
lex
‘lov’
Tyding og bruk
(lovfesta)
førerett
(
1
I)
,
særrett
gunstige livsvilkår som ikkje alle opplever
;
særskilt
gode
(
3
III)
Døme
frisk luft og reint vatn er eit privilegium
Artikkelside
sider
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
opphavleg frå
hebraisk
sjekar
‘sterk, rusande drikk’
Tyding og bruk
gjæra, alkoholhaldig drikk, oftast av eple
;
eplevin
,
eplesider
Døme
ein frisk og sprudlande sider
;
sideren er produsert i Sogn
;
alkoholfri sider
;
drikke sider til maten
Artikkelside
tidig
,
tidug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tid
(
1
I)
og
tid
(
2
II)
Tyding og bruk
som er tidleg oppe, tidleg ferdig eller tidleg ute
triveleg
;
hyggjeleg
(2)
i godlag
;
frisk, kvikk, opplagd
(mat)huga,
lysten
;
brunstig
Artikkelside
uvel
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kjenner seg vel
;
i ulag, ikkje frisk, kvalm
Døme
eg er så uvel i dag
;
bli uvel av bussreisa
ille til mote
;
ukomfortabel
(2)
Døme
kjenne seg uvel av alt hykleriet
Artikkelside
pass
5
V
substantiv
inkjekjønn
Opphav
frå
lågtysk
‘steg’ (som lengdemål)
,
av
fransk
pas
‘steg, passande mål, mengd’
;
jamfør
pass
(
2
II)
Faste uttrykk
til pass
høveleg, fortent
straffa var til pass for han
frisk, god
ho kjende seg ikkje heilt til pass
Artikkelside
sunn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
Tyding og bruk
som har god helse
;
frisk
(
2
II
, 4)
Døme
vere sunn og frisk
;
sjå sterk og sunn ut
god for helsa
;
helsesam
Døme
sunn og næringsrik kost
;
mosjon er sunt
;
er kvitvin sunnare enn raudvin?
som syner omtanke
;
fornuftig, praktisk
Døme
sunn skepsis
bra, positiv
Døme
sunn ungdom
;
slikt er ikkje sunn lesnad for barn
god, solid
Døme
verksemda har ein sunn økonomi
Faste uttrykk
ei sunn sjel i ein sunn lekam
god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
sunn fornuft
allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande
;
folkevit
bruke sunn fornuft for å avgjere saka
;
vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside
1
2
3
…
14
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100