Avansert søk

2512 treff

Nynorskordboka 2512 oppslagsord

fransk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fransk (2

Tyding og bruk

  1. romansk språk hovudsakleg brukt i Frankrike og Canada og nytta som offisielt og administrativt språk i mange land i Afrika
    Døme
    • lære ein god fransk;
    • skrive på fransk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke eit godt fransk
  2. fransk språk som undervisningsfag
    Døme
    • ta fransk;
    • ha problem med fransken

fransk 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk fransch; samanheng med frankar

Tyding og bruk

  1. som gjeld Frankrike og franskmenn
    Døme
    • han er fransk;
    • fransk kultur;
    • den franske presidenten
  2. som gjeld språket eller faget fransk (1
    Døme
    • ordet er fransk;
    • fransk stil;
    • fransk ordbok

Faste uttrykk

  • fransk visitt
    svært kort visitt
  • franske poteter
    skiver eller strimlar av råe poteter som er steikt gulbrune og sprøe i frityr;
    pommes frites

affære

substantiv hankjønn

Uttale

afæˊre

Opphav

av fransk affaire ‘forretning’, av à faire ‘noko å gjere’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var ein sørgjeleg affære;
    • vedlikehald kan bli ein dyr affære
  2. Døme
    • ha ein affære med nokon

Faste uttrykk

  • ta affære
    gripe inn, gå til handling
    • ho tok affære og ordna opp

servise

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin, av servire; jamfør servere

Tyding og bruk

sett av tallerkenar, fat, asjettar og koppar som høyrer saman
Døme
  • eit servise i keramikk

soaré, soare

substantiv hankjønn

Uttale

soareˊ

Opphav

frå fransk, av soir ‘kveld’

Tyding og bruk

større, finare kveldsselskap (med underhaldning og dans);
kveldsunderhaldning

kurer

substantiv hankjønn

Uttale

kure´r

Opphav

av fransk , av courir ‘springe’; samanheng med kurant (2

Tyding og bruk

person som frakter ein beskjed, eit brev eller ein pakke for andre;
Døme
  • dei sende brevet med kurer;
  • kureren vart stogga på grensa med 10 kilo kokain

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. område (1, 1) eller fri mark (særleg utanfor tettbygde strøk);
    Døme
    • i bratt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
  2. i overført tyding: saksområde, fagområde
    Døme
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • sondere terrenget
    • granske eit terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
  • vinne terreng
    ha framgang

terrasse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; av latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. naturleg eller opparbeid trappetrinnsforma avsats i skrånande terreng
    Døme
    • vegen går gjennom terrassar med vinranker
  2. uteplass framfor ein innrykt (øvste) etasje i ein større bygning;
    jamfør terrassehus
    Døme
    • han sit på terrassen;
    • sjå havet frå terrassen
  3. uteplass på flatt tak;
    jamfør takterrasse

terte

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk tarte

Tyding og bruk

bakverk av tertedeig
Døme
  • dei serverte ei lita terte med bær

terrorist

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

person som driv terror
Døme
  • politiet avvæpna terroristane