Avansert søk

2525 treff

Nynorskordboka 2525 oppslagsord

fransk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fransk (2

Tyding og bruk

  1. romansk språk hovudsakleg brukt i Frankrike og Canada og nytta som offisielt og administrativt språk i mange land i Afrika
    Døme
    • lære ein god fransk;
    • skrive på fransk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke eit godt fransk
  2. fransk språk som undervisningsfag
    Døme
    • ta fransk;
    • ha problem med fransken

fransk 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk fransch; samanheng med frankar

Tyding og bruk

  1. som gjeld Frankrike og franskmenn
    Døme
    • han er fransk;
    • fransk kultur;
    • den franske presidenten
  2. som gjeld språket eller faget fransk (1
    Døme
    • ordet er fransk;
    • fransk stil;
    • fransk ordbok

Faste uttrykk

  • fransk visitt
    svært kort visitt
  • franske poteter
    skiver eller strimlar av råe poteter som er steikt gulbrune og sprøe i frityr;
    pommes frites

-id 3

adjektiv

Opphav

jamfør fransk -ide og latin -idus

Tyding og bruk

suffiks brukt i adjektiv frå fransk og latin;
i ord som rigid, solid og stupid

bande 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, eller italiensk; opphavleg frå germansk ‘flokk under felles banner’

Tyding og bruk

  1. kriminell gjeng (3)
    Døme
    • ein bande av forbrytarar
  2. Døme
    • be heile banden til middag

teknikk

substantiv hankjønn

Uttale

teknikˊk

Opphav

gjennom fransk og tysk; frå gresk av tekhne ‘kunst, dugleik’

Tyding og bruk

  1. måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;
    framgangsmåte, arbeidsmetode
    Døme
    • utvikle ein ny teknikk;
    • den moderne teknikken
  2. praktisk dugleik eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport eller liknande;
    handlag, dugleik, grep (4)
    Døme
    • lære ein ny teknikk;
    • fiolinisten hadde ein blendande teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil

elektrisitet

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom tysk, frå fransk, opphavleg av nylatin; jamfør elektrisk

Tyding og bruk

  1. energiform som kjem av overskot eller underskot på elektron;
    elektrisk straum
    Døme
    • negativ elektrisitet;
    • bruke elektrisitet til oppvarming;
    • Noreg eksporterer overskot av elektrisitet
  2. i overført tyding: spenning (1, 3) eller uro
    Døme
    • elektrisiteten i kysset

purisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. det å arbeide for å erstatte lån (2, 3) frå andre språk med heimlege ord;
  2. retning i fransk målarkunst i tida etter kubismen med hovudvekt på enkle og klåre uttrykksformer
  3. det å ikkje vilje blande inn noko nytt eller framandt;
    det å halde noko stilreint
    Døme
    • her er det slutt på purismen, dei blandar trekkspel, cello og andre instrument

personifisere

personifisera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; frå latin , av persona ‘person’ og -ficere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. la noko livlaust, upersonleg eller abstrakt få menneskelege drag
    Døme
    • i åsatrua er naturkreftene personifiserte
    • brukt som adjektiv:
      • den personifiserte vondskapen

pas de deux

substantiv hankjønn

Uttale

padødøˊ

Opphav

frå fransk, ‘steg for to’

Tyding og bruk

i ballett: dans utført av to

déjà vu, deja vu

substantiv inkjekjønn

Uttale

desjavyˊ

Opphav

frå fransk ‘allereie sett’

Tyding og bruk

kjensle av at ein har opplevd det same før når ein opplever noko første gongen