Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
26 treff
Nynorskordboka
26
oppslagsord
forråd
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
jamfør
norrønt
forráð
‘rådvelde’
;
av
for-
(
1
I)
og
råd
(
1
I)
Tyding og bruk
samla mengd
;
opplag
,
lager
;
forsyning
Døme
ha stort forråd av kunnskapar
;
eit nytt forråd av ord
Artikkelside
forråde
forråda
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘råde falskt’
,
jamfør
norrønt
forráða
;
av
for-
(
2
II)
og
rå
(
6
VI)
Tyding og bruk
opptre trulaust mot
;
svike
,
svikte
Døme
forråde fedrelandet
;
forråde ein ven
gjere kjend
;
røpe
Døme
forråde seg
;
smilet forrådde kva ho tenkte på
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
Døme
gå ut av huset
;
bryte seg ut av fengselet
;
pirke ut ei flis
;
tømme ut vatnet
;
sjå ut av vindauget
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
;
finne ein veg ut
;
ta jakka ut av skapet
;
pakke ut ei gåve
brukt som preposisjon:
gå ut døra
;
glo ut vindauget
;
snike seg ut bakdøra
brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
Døme
reise ut av landet
;
det veks ut greiner frå stamma
;
flytte ut frå heimen
;
sende ut brev
;
drive ut på havet
;
reise ut på landet
brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
Døme
breie seg ut
;
sy ut buksa
;
strekkje ut armane
;
byggje ut huset
;
foredraget dreg ut
brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
Døme
låne ut pengar
;
dele ut arv
;
punge ut
;
leige ut ein bil
brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
Døme
lese ut boka
;
kvile ut etter helga
;
drikke ut glaset
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
brukt som preposisjon:
bli verande ut året
;
bli heime ut dagen
brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
blåse ut lyset
;
vatnet tørka ut
brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
Døme
tisse seg ut
;
snakke ut om problema sine
;
slite ut kleda
;
dumme seg ut
brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
Døme
dette tek seg godt ut
;
han seg godt ut
brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
Døme
plukke ut varer
;
skjere ut figurar i tre
;
velje ut ein kandidat
;
skilje seg ut i klassa
;
bryte ut av eit miljø
;
melde seg ut av laget
;
bli slått ut av turneringa
;
byte ut gardinene
brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
Døme
skal vi ta ein tur ut?
gå ut og leike
;
det tok tid å kome seg ut
;
dra ut for å fiske
brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest
;
jamfør
ute
(5)
Døme
skal de ut i kveld?
i morgon har eg tenkt meg ut
brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
Døme
gå ut på balkongen
;
leggje ut på havet
;
liste seg ut på gangen
;
forsvinne ut i skogen
;
svinge ut på vegen
brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
Døme
gi ut ei bok
;
kome ut som homofil
;
gå ut med namnet til offeret
;
ikkje ville ut med noko
;
nå ut med bodskapen
;
leggje ut noko på nettet
;
leggje ut om privatlivet sitt
brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
Døme
kom lenger ut i veka
;
det lid ut på dagen
;
sovne tre minutt ut i føredraget
;
det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
Døme
gå ut i permisjon
;
kaste seg ut i noko nytt
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtala gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (
på grunn av
sjukdom)
måtte ut med
måtte betale
dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
ut av
brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
få mykje ut av lite
;
gjere det beste ut av situasjonen
;
det kjem ikkje noko godt ut av krangling
ut frå
brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande
;
med utgangspunkt i
ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld
;
handle ut frå si eiga interesse
ut med
brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
vi må ut med dei gamle maskinene
;
i morgon er det ut med skrotet i bua
;
ut med dykk!
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
statskasse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forråd av kontante pengar og andre likvide midlar som ein stat har til rådvelde
Faste uttrykk
sugerøyr i statskassa
godt og sikkert tilgjenge på offentleg pengestøtte
interessegrupper med sugerøyr i statskassa
Artikkelside
våpenarsenal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
arsenal
Tyding og bruk
forråd
av våpen
Døme
ha eit enormt våpenarsenal
;
leggje atomvåpen til våpenarsenalet sitt
Artikkelside
kasse
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
;
av
latin
capsa
,
samanheng
med
capere
‘ta, romme’
Tyding og bruk
(oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast
eller liknande
av varierande storleik
;
stor
øskje
Døme
ei kasse øl
;
dei pakka bøkene i kasser
som etterledd i ord som
fuglekasse
sandkasse
vedkasse
noko som minner om forma av ei kasse
Døme
bilen er ei gammal kasse
;
bydelen er berre store kasser av betong
noko som omgjev eller beskytter noko
som etterledd i ord som
brystkasse
motorkasse
urkasse
rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
Døme
sitje i kassa
forråd av pengar
;
kassaapparat
, pengeskrin
Døme
ho tel opp kassa
;
dei stal av kassa
middel eller fond for medlemene i ein institusjon
eller
til samfunnsføremål
som etterledd i ord som
streikekasse
trygdekasse
Faste uttrykk
ebbe i kassa
lite pengar
;
pengemangel
det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
per/pr. kasse
som har pengar
som føler seg i form
;
som er i orden
ho kjenner seg ikkje per kasse i dag
;
uttalen er ikkje heil per kasse
;
ho er alltid per kasse når det gjeld mote
spytte i kassa
gje økonomisk støtte
;
spytte i børsa
fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
Artikkelside
millionopplag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forråd, lager eller tal på trykte eksemplar som er større enn ein million
;
stort opplag
;
jamfør
million-
(2)
Døme
avisa kjem i millionopplag
Artikkelside
hjelpekjelde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
middel, ressurs som hjelper ein til å utføre noko
forråd
,
reserve
,
midlar
(
1
I)
Artikkelside
råd
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
råd
(
3
III)
Tyding og bruk
økonomisk evne
;
utkome
(1)
;
forråd
,
forsyning
Døme
ho tener mykje og har god råd
;
dei har alltid hatt dårleg råd
;
eg har ikkje råd til å reise nokon stad
;
vi tok oss råd til å bu på eit dyrt hotell
;
firmaet må ha god råd på flinke folk når dei kan seie henne opp
utveg
(1)
,
hjelp
(1)
Døme
det blir nok ei råd
;
det var ikkje anna råd enn å vente
moglegheit
Døme
det er ikkje råd å sleppe unna
;
eg kjem så snart råd er
(lege)middel
;
botemiddel
Døme
ei god råd mot forkjøling
;
prøve mange råder
som etterledd i ord som
boteråd
hjelperåd
rettleiing
Døme
gje ei god råd
Faste uttrykk
ikkje vite si arme råd
ikkje sjå nokon utveg
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
Artikkelside
lager
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
samanheng med
liggje
;
same opphav som
leir
(
1
I)
og
læger
Tyding og bruk
opplagsstad for varer, avling
eller liknande
Døme
gå og hente noko på lageret
;
produsere noko for lager
forråd
, varemengd
Døme
ha eit lager med ost
;
selje ut lageret
maskindel som held på plass ein roterande aksling
;
jamfør
kulelager
Faste uttrykk
ha på lager
ha tilgjengeleg på eit lager
ha kjøt på lager
sitje inne med og vere klar til å hente fram
ho hadde alltid ei god historie på lager
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100