Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
115 treff

Nynorskordboka 115 oppslagsord

feitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg nøytrum av feit

Tyding og bruk

  1. organisk stoff av glyserol og feittsyrer;
    Døme
    • animalsk og vegetabilsk feitt;
    • mjølk med 3,5 % feitt;
    • få feitt på kroppen
  2. feitt (1) i fast eller flytande form til næringsmiddel eller teknisk bruk
    Døme
    • steikje i feitt;
    • smørje med feitt

Faste uttrykk

  • steikje i sitt eige feitt
    bli ramma av eigne tiltak
  • vere eitt feitt
    kome ut på eitt;
    vere hipp som happ
Artikkelside

feitte

feitta

verb

Tyding og bruk

smørje med feitt
Artikkelside

feit

adjektiv

Opphav

norrønt feitr

Tyding og bruk

  1. som inneheld mykje feittstoff
    Døme
    • feit mat;
    • feit olje
  2. Døme
    • han er tjukk og feit;
    • ein feit gris;
    • løna er ingenting å bli feit av;
    • ei feit lommebok
  3. Døme
    • feite lovnader;
    • feite floskler
  4. Døme
    • feit jord
  5. Døme
    • få ein feit kontrakt

Faste uttrykk

  • feit ved
    ved rik på kvae eller tjære
  • feite typar
    i typografi: tjukke, fylte bokstavar
  • ikkje ha det for feitt
    ha trong økonomi
  • store ord og feitt flesk
    tomme talemåtar
Artikkelside

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad
Artikkelside

symje, svømme

symja, svømma

verb
kløyvd infinitiv: symja

Opphav

norrønt symja, svim(m)a

Tyding og bruk

  1. kome seg framover med visse kroppsrørsler i vatn;
    Døme
    • symje på ryggen;
    • nokre ender sumde ute på vatnet;
    • vi sym over sundet;
    • dei har sumt heilt ut til ein holme
  2. vere heilt full
    Døme
    • auga hans sumde av tårer

Faste uttrykk

  • symje i
    1. vere dekt av;
      vere omgjeven av
      • maten sumde i feitt
    2. leve med overflod av
      • dei sym i pengar
  • symje over
    vere full av;
    fløyme over
    • huset sym over med rot;
    • avisene har sumt over av sinte lesarbrev
  • symje som ein fisk
    vere veldig flink til å symje
    • etter all treninga i sommar sym han som ein fisk
Artikkelside

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. få pengar for utført arbeid
    Døme
    • tene pengar sjølv;
    • ho tener gode pengar;
    • tene 500 000 kr i året;
    • eg tente meir som advokat enn som forskar
  2. vere tilsett hos;
    ha stilling
    Døme
    • tene som hushjelp;
    • han hadde tent familien i mange år
  3. stille seg eller stå til rådvelde for;
    vie seg til
    Døme
    • tene fedrelandet;
    • tene Herren;
    • tene ei god sak
  4. vere til hensikt for;
    Døme
    • dette tener best dei norske interessene;
    • organisasjonen tener sosiale føremål

Faste uttrykk

  • sjå seg tent med
    sjå fordelen av
    • dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
  • tene feitt
    få stor avkastning
    • selskapet tener feitt på dei høge prisane
  • tene inn
    få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
    • investeringa tener inn seg sjølv;
    • prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
  • tene på
    1. ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    2. ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
  • tene seg opp
    samle opp pengar
    • tene seg opp nokre kroner før ferien
  • tene seg rik på
    få ein stor formue gjennom
    • tene seg rik på aksjar
  • tene som
    fungere som
    • andre land kan tene som døme;
    • steinar tener som stolar
  • tene til
    1. gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    2. vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til livets opphald
    forsørgje seg
    • det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
    • tene til livets opphald i helsetenesten
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside

valk

substantiv hankjønn

Opphav

av valke

Tyding og bruk

  1. fald på hud eller klede;
    Døme
    • valkar av feitt på ryggen;
    • skjorta låg i ein valk rundt livet
  2. kunstig underlag brukt til dømes når ein set opp håret
Artikkelside

symje i

Tyding og bruk

Sjå: symje
  1. vere dekt av;
    vere omgjeven av
    Døme
    • maten sumde i feitt
  2. leve med overflod av
    Døme
    • dei sym i pengar
Artikkelside

steikjefeitt, steikefeitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. feitt som renn av kjøt eller fisk under steiking
  2. feitt til å steikje noko i
Artikkelside

animalsk

adjektiv

Uttale

animaˊlsk

Opphav

av animal og -sk

Tyding og bruk

som høyrer til dyreriket;
til skilnad frå mineralsk og vegetabilsk
Døme
  • animalsk føde;
  • animalsk vev;
  • animalsk feitt
Artikkelside