Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
125 treff
Nynorskordboka
125
oppslagsord
ekstra
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘utanfor’
Tyding og bruk
uvanleg
,
særs
Døme
ekstra kvalitet
brukt som adverb:
ekstra dårleg kvalitet
;
er det noko ekstra som skjer
;
ekstra låg lønsvekst
brukt som substantiv:
det vesle ekstra
i tillegg
;
særskild
Døme
betale ekstra skatt
;
få ein ekstra fridag
;
tilføre ekstra ressursar
brukt som adverb:
ta ein kopi ekstra
;
betale ekstra for soveplass
Artikkelside
snope
snopa
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå nedertysk
snoepen
;
av
same opphav som
norrønt
snópa
‘vente på mat’
Tyding og bruk
kose seg med godteri
Døme
gå på butikken og snope
;
i helga er det lov å snope litt
i
overført tyding
: unne seg noko ein har lyst på (men som ikkje nødvendigvis er fornuftig)
Døme
snope ekstra utstyr til båten
Artikkelside
omfram
2
II
,
omframt
preposisjon
Opphav
same opphav som
omfram
(
1
I)
Tyding og bruk
ikkje medrekna, i tillegg, utanom
Døme
ha kosten
omfram
løna
brukt som
adverb
: attpå, dessutan, ekstra
Døme
han fekk meir
omfram
brukt som forsterkande adverb: svært, uvanleg
Døme
omfram fin
Artikkelside
framifrå
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
gild
(2)
,
førsteklasses
,
makelaus
,
ypparleg
Døme
ein framifrå diktar
;
ei framifrå ordning
brukt som
adverb
framifrå gjort
særskild
,
ekstra
(2)
,
omfram
(
1
I)
Døme
framifrå fullmakter
;
framifrå tiltak
brukt som
forsterkande
adverb
:
overlag
(
2
II)
,
uvanleg
,
særs
(2)
Døme
framifrå ven
;
framifrå god
;
framifrå snill
Artikkelside
sleng
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
slenge
(
1
I)
Tyding og bruk
slengjande rørsle
;
kast, sving
Døme
gjere ein sleng med foten
;
få sleng på bilen i ein sving
særmerkt stil
Døme
han har ein eigen sleng på handskrifta
om bukse: ekstra vidde nede i beinet
;
jamfør
slengbukse
Døme
dei gjekk i bukser med sleng
innskot
(2)
,
omkvede
(1)
som etterledd i ord som
ettersleng
mellomsleng
Faste uttrykk
få sleng på noko
få skikk på noko
;
få dreis på noko
no tek vi til å få sleng på sakene
i same slengen
med det same ein er i gang
;
på éin gong
;
samstundes
dei pussa opp badet og tok vaskerommet i same slengen
Artikkelside
i stereo
Tyding og bruk
med ekstra intensitet
;
frå fleire kantar på same tid
;
Sjå:
stereo
Døme
latter i stereo
;
barna hylte i stereo
Artikkelside
stereo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kortform av
stereofoni
Tyding og bruk
innspeling
(2)
med
stereofonisk
verknad
brukt som adjektiv:
stereo øyrepluggar
kortord for
stereoanlegg
Døme
skru av stereoen!
Faste uttrykk
i stereo
med ekstra intensitet
;
frå fleire kantar på same tid
latter i stereo
;
barna hylte i stereo
Artikkelside
topplån
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ekstra lån, oftast til bustad, med høgare rente for å sikre finansiering ved eit kjøp, ofte av bustad
Artikkelside
slag
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slag
Tyding og bruk
(rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft
;
det å
slå
(
2
II
, 1)
;
bank
(
3
III
, 1)
,
kakk
(
2
II)
Døme
slå harde slag med ei sleggje
;
gje eit slag med knyttneven
;
klokka slo tolv slag
;
eit godt slag med racketen
;
kvalen gjorde eit slag med sporden
som etterledd i ord som
hamarslag
knyttneveslag
det at noko eller nokon blir ramma (hardt)
;
(ufrivillig) kraftig støyt
;
dunk, dask
Døme
falle og få eit slag i hovudet
jamn dunking frå noko
;
rytmisk samandraging
Døme
slaga i maskinen
;
høyre slaga av bølgjene mot båtsida
;
hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
som etterledd i ord som
pulsslag
taktslag
trommeslag
lei hending som råkar brått og kraftig
;
ulykke
Døme
å bli aleine er eit hardt slag
;
det var eit slag for heile familien
plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
Døme
han har fått slag
;
døy av slag
som etterledd i ord som
heteslag
hjarteslag
hjerneslag
væpna kamp mellom fiendtlege styrkar
;
militær
trefning
Døme
slaget på Stiklestad
;
vinne eit slag
;
slaget om byen
krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon
;
konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
Døme
slaget om sjåarane
;
ho vann slaget om gullet
;
opposisjonen tapte slaget
einskild omgang av leik eller spel
;
parti
(5)
Døme
eit slag krokket
;
skal vi ta eit slag kort?
ombretta kant på klede
Døme
slaget på ei jakke
laustsitjande overplagg utan ermar
som etterledd i ord som
regnslag
rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning
;
baut
(2)
Døme
båten tok eit slag opp mot vinden
;
gjere eit slag bortover golvet
råske eller væte på noko
Døme
det har gått slag i handkleda
som etterledd i ord som
jordslag
spor
(
1
I
, 1)
,
far
(
2
II
, 1)
Døme
sjå slag etter gaupe
om båtar: overgang mellom side og botn
;
kimming
(2)
brukt om samansetningar om noko som ein slår mot
;
i ord som
spikarslag
Faste uttrykk
eit slag i lufta
gjerning som er heilt utan verknad
ha fritt slag
ha full handlefridom
i slag
i god form
han er verkeleg i slag i kveld
;
eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
med eitt slag
brått, plutseleg
mellom slaga
mellom to periodar med høg aktivitet
deltakarane kvilte mellom slaga
;
han tok ein matbit mellom slaga
på slaget
nøyaktig på tida
han stod på døra på slaget tolv
slag i slag
utan stogg imellom
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
Artikkelside
straffespark
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i fotball: ekstra spark beint på mål som eit lag får tildelt når ein motspelar bryt visse reglar i eige
straffefelt
Artikkelside
1
2
3
…
13
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100