Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

eksperiment

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin experiri ‘prøve’; jamfør ekspert

Tyding og bruk

  1. vitskapleg forsøk der ein testar kva som skjer under ulike forhold
    Døme
    • gjere eit eksperiment;
    • eit psykologisk eksperiment;
    • delta i eit eksperiment
  2. tiltak eller endring med uvisst utfall
    Døme
    • dette blir litt av eit eksperiment;
    • ein allianse mellom partia vil vere eit spanande politisk eksperiment

eksperimentere

eksperimentera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eksperimentere med stoffet i ulike temperaturar
  2. prøve noko nytt;
    gjere på nye måtar
    Døme
    • eksperimentere med eit nytt konsept;
    • eksperimentere med fargar
    • brukt som adjektiv
      • ein eksperimenterande stil

Faste uttrykk

gjennomprøve

gjennomprøva

verb

Tyding og bruk

forske ut med eksperiment;
Døme
  • gjennomprøve eit medikament
  • brukt som adjektiv
    • ein gjennomprøvd taktikk

eksperimentere seg fram

Tyding og bruk

finne ut av ved å gjere eksperiment (1);
Døme
  • eksperimentere seg fram til meir miljøvenlege alternativ

kulinarisk

adjektiv

Opphav

frå latin , av culina ‘kjøken’

Tyding og bruk

som har med matlaging og kokekunst å gjere;
Døme
  • måltidet var ei kulinarisk nyting;
  • han driv med kulinariske eksperiment

elevøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eksperiment (1) som elevane gjer sjølve eller leidd av ein faglærar
Døme
  • obligatoriske elevøvingar i fysikk

eksperimentator

substantiv hankjønn

Uttale

eksperimentaˊtor, i fleirtal eksperimentaˊtorar eller  eksperimentatoˊrar

Opphav

gjennom fransk, frå latin; av eksperimentere

Tyding og bruk

person som utfører eit eksperiment (1)

ekspert

substantiv hankjønn

Opphav

av latin expertus ‘røynd’; jamfør eksperiment

Tyding og bruk

Døme
  • ein økonomisk ekspert;
  • vere ekspert i kjernefysikk;
  • ekspertane åtvarar mot forslaget;
  • dei fremste ekspertane på området

eksperimentalvitskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vitskap som byggjer på eksperiment (1)

eksperimentell

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå latin

Tyding og bruk

  1. som byggjer på vitskaplege forsøk;
    Døme
    • eksperimentell forsking
    • brukt som adverb
      • undersøkje noko eksperimentelt
  2. som tek i bruk nye og utradisjonelle verkemiddel
    Døme
    • eksperimentell musikk