Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

dumrian

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk dummerjan ‘dumme Jan’

Tyding og bruk

dum person, tosk

Døme

du er ingen dumrian

kujon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk coglione ‘testikkel, dumrian’; av latin coleus ‘testikkelpung’

Tyding og bruk

feiging, reddhare;

Døme

du er ein kujon!

idiot

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idiotes ‘privatmann, uvitande person’, av idios ‘eigen’

Tyding og bruk

person som oppfører seg svært dumt
Døme
- den idioten køyrde mot raudt lys;
- eg er ein idiot når det gjeld teknikk
brukt som skjellsord: dumrian, tosk
Døme
- din idiot!
i samansetningar: person som har svært einsidige interesser
- - fagidiot
  - sportsidiot

klodrian

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk; samanheng med kludre , etter mønster av dumrian

Tyding og bruk

klossete person;

klossmajor, treneve

noksagt

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘det er sagt nok (resten skjønar ein sjølv)'

Tyding og bruk

Døme

han vart framstilt som eit null og ein noksagt

dummepeter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dum person;

Døme

ho var ikkje nokon dummepeter

dummenikk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

dum person;

Døme

oppføre seg som ein dummenikk

grobian

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk grobian, av grob ‘grov’, truleg med tilknyting til namnet Jan; jamfør dumrian

Tyding og bruk

grov, uhøfleg person;