Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
drøvel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
diminutiv
av
drope
Tyding og bruk
liten tapp som heng ned frå den mjuke
ganen
(
1
I)
bak i
munnhola
Artikkelside
uvular
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
uvula
‘drøvel’ av
uva
‘drue’
Tyding og bruk
språklyd som blir laga med drøvelen
Artikkelside
ulv
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úfr
;
frå
latin
uva, uvula
‘drue’
Tyding og bruk
drøvel
Døme
dra opp ulven på ein
–
brukt som eldre lækjeråd el. (nyare) trugsmål
Artikkelside
taleorgan
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
organ
(1)
i kroppen (stemmeband, drøvel, tunge, gane, tenner og lepper) som ein bruker når ein taler
røyst
,
stemme
(
1
I)
;
måte å
tale
(
2
II
, 1)
på
;
organ
(2)
Døme
ha eit godt taleorgan
Artikkelside