Nynorskordboka
uvular 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein uvular | uvularen | uvularar | uvularane |
Opphav
av latin uvula ‘drøvel’, av uva ‘drue’Tyding og bruk
i språkvitnskap: språklyd som blir laga med drøvelen