Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
37 treff

Nynorskordboka 37 oppslagsord

domstol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómstóll

Tyding og bruk

institusjon med dømande makt;
Døme
  • prøve ei sak for domstolane
Artikkelside

særdomstol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

domstol som dømer på eit avgrensa område
Døme
  • arbeidsretten er ein særdomstol
Artikkelside

sivildomstol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

domstol for sivile (2 saker
Artikkelside

tingrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

domstol som dømmer i første instans i sivile saker og straffesaker;
til skilnad frå lagmannsrett og høgsterett
Døme
  • anke domen frå tingretten;
  • Nedre Romerike tingrett
Artikkelside

høgsterett

substantiv hankjønn

Opphav

av høg (1 og rett (2

Tyding og bruk

øvste rettsinstans;
øvste domstol i eit land
Døme
  • Høgsterett i Noreg;
  • anke ei sak til Høgsterett;
  • dansk høgsterett
Artikkelside

sorenskriveri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

1591–2002: embetsdistrikt med domstol for ein sorenskrivar (2)
Artikkelside

byrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Tyding og bruk

eldre nemning for domstol i ein by;
jamfør tingrett
Artikkelside

stemne 3

stemna

verb

Opphav

norrønt stefna

Tyding og bruk

  1. setje kurs (mot)
    Døme
    • stemne inn fjorden
  2. kalle inn for domstol eller til møte
    Døme
    • stemne nokon som vitne

Faste uttrykk

  • halde fram som ein stemner
    fortsetje på same måte som før
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg;
    • dei fann seg ikkje til rettes på skulen
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin;
    fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

tvistesak

substantiv hokjønn

Opphav

av tvist (2

Tyding og bruk

i jus: sivilsak som kjem opp for ein domstol
Artikkelside