Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

dominans

substantiv hankjønn

Uttale

dominanˊs eller  dominanˊgs

Opphav

frå nylatin; av dominere

Tyding og bruk

  1. det å dominere (1);
    overtak
    Døme
    • finsk dominans i skisporet
  2. i biologi: det at eit gen eller ein eigenskap dominerer

tronskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at det kjem ein ny leiar for eit monarki eller fyrstedøme
    Døme
    • kongefamilien møttest for å drøfte eit mogleg tronskifte
  2. det at nokon tek over leiinga eller dominansen på eit område
    Døme
    • sigeren markerte eit tronskifte;
    • det er tronskifte på formuetoppen