Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

dekorativ

adjektiv

Uttale

dekˊorativ eller  dekoˊrativ

Tyding og bruk

som pyntar opp;
Døme
  • dekorative planter;
  • vere dekorativt og praktisk;
  • brukt som eit dekorativt element

vignett

substantiv hankjønn

Uttale

vignetˊt eller  vinjetˊt

Opphav

frå fransk, diminutiv av vigne ‘vinranke’

Tyding og bruk

  1. lita, dekorativ teikning (opphavleg av ei vinranke) på tittelbladet i ei bok eller føre eller etter kvart kapittel
  2. karakteriserande kjennemerke;
    stutt kjenningsmelodi
    Døme
    • programmet opnar med ein kort vignett

rosemåling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. dekorativ måling i norsk folkekunst;
  2. overdriven ros;
    idealisering, skjønnmåling;
    Døme
    • ei rosemåling av dei faktiske forholda

søyle 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. loddrett, frittståande stolpe (1, 1), oftast av rund eller kantete stein, med berande eller dekorativ funksjon;
    Døme
    • taket kvilte på søyler;
    • eit gresk tempel med doriske søyler
  2. noko som liknar ei søyle (1, 1)
    Døme
    • røyken stod som ei søyle;
    • lage eit diagram med søyler
  3. i overført tyding: viktig del av noko;
    berande kraft, sentral skikkelse
    Døme
    • han er ei søyle i det lokale kulturlivet

staffasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk staffieren med fransk ending; jamfør staffere

Tyding og bruk

  1. pynt eller utfylling som skal gjere noko vakrare eller skjule noko
    Døme
    • fri for staffasje;
    • utsegnene hans er bare staffasje
  2. dekorasjon i form av menneske, dyr, planter eller gjenstandar som er sett inn i landskapsmåleri for å gje det liv;
    dekorativ utsmykking

klokkestreng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: streng til å dra i for å få ei dørklokke til å ringje, brukt til å påkalle nokon
  2. brodert dekorativ tøyremse som minner om klokkestreng (1)

Faste uttrykk

  • hengje i klokkestrengen
    passe tida, ha det travelt

utskurd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skurd (2

Tyding og bruk

  1. dekorativ utskjering i tre;
  2. Døme
    • ein utskurd frå boka

jugendstil

substantiv hankjønn

Uttale

joˊgent- eller  juˊgend-

Opphav

etter tittelen Die Jugend ‘ungdomen’, tysk tidsskrift for kunst skipa 1896

Tyding og bruk

stilretning i arkitektur og dekorativ kunst frå tida kring 1900, med mjuke, bølgjande linjer og stiliserte plantemotiv;

illuminere

illuminera

verb

Opphav

frå latin illuminare ‘lyse opp’

Tyding og bruk

  1. lyse opp på ein dekorativ måte
    Døme
    • slottet var illuminert
  2. fargeleggje eller forgylle bilete og førebokstavar i eit handskrift

illuminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør illuminere

Tyding og bruk

  1. det å illuminere eller bli illuminert
  2. dekorativ opplysing;
    lysarrangement