Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

dønning

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk düning ‘strekking’

Tyding og bruk

langsam havbåre før eller etter sterk vind
Døme
- skipet rulla i dei tunge dønningane
etterverknad
Døme
- dønningane etter striden

tungsjø

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tungalde, dønning

tungalde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stor havbåre, (under)dønning

underdønning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dønning (1) frå ein tidlegare vind enn den som blæs i stunda

havdønning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(stor, tung) dønning (1) i havet eller ute frå havet

Døme

dei store havdønningane som rullar inn

alde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt alda

Tyding og bruk

(stor hav)båre;

etterdønning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stadig mindre dønning (1) etter sterk vind
etterverknad etter sterk uro eller strid
Døme
- etterdønningane av den økonomiske krisa varer enno