Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

brumle

brumla

verb

Opphav

av tysk brummeln, lydord

Tyding og bruk

  1. gje frå seg ein djup, surrande eller burande lyd
    Døme
    • humla brumla
  2. Døme
    • han brumlar og kjeftar

brumme

brumma

verb

Opphav

av lågtysk brummen, lydord

Tyding og bruk

  1. gje frå seg ein djup, summande lyd;
    Døme
    • bjørnen brummar og brumlar;
    • motoren brumma
  2. gje uttrykk for misnøye
    Døme
    • han brumma strengt