Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

brodere

brodera

verb

Opphav

av fransk broder, opphavleg germansk; samanheng med brodd med tyding ‘nål’

Tyding og bruk

  1. saume ut med figurar eller mønster;
    sy prydsaum
    Døme
    • brodere ein duk;
    • brodere hardangersaum
  2. i fotball: drible og småspele

Faste uttrykk

  • brodere ut
    pynte ei framstilling med unødvendige detaljar

tekstil 1

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

av tekstil (2

Tyding og bruk

produkt av garn eller tråd som er strikka, vove eller liknande
Døme
  • i denne butikken finn du både klede og andre tekstilar;
  • denne tekstilen er brodert for hand

klokkestreng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: streng til å dra i for å få ei dørklokke til å ringje, brukt til å påkalle nokon
  2. brodert dekorativ tøyremse som minner om klokkestreng (1)

Faste uttrykk

  • hengje i klokkestrengen
    passe tida, ha det travelt

broderi

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. brodert arbeid
    Døme
    • eit broderi med vakre mønster

Faste uttrykk

  • engelsk broderi
    kvit saum av broderte hol på kvitt tøy
    • ta opp att gamle teknikkar som hardangersaum og engelsk broderi

åkle, åklede

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt áklædi ‘sengeteppe’, av á ‘på’

Tyding og bruk

vove eller brodert veggteppe, ofte med rutemønster

utsydd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utsauma (1), brodert
  2. gjord vidare med å sy ny saum;
    Døme
    • buksa er utsydd

pyntehandkle, pyntehandklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brodert klede som heng til pynt over handkle

kaffiduk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

duk brukt på kaffibord
Døme
  • leggje ein brodert kaffiduk på bordet

bord 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk borða i silkiborða; frå lågtysk ‘kant’

Tyding og bruk

  1. rand, kant på tøystykke som skil seg ut med ulik farge eller mønster;
    breitt, flatt band eller brei remse brukt til pryd på klede
    Døme
    • over akslene hadde dei brodert smale bordar

vams

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå gammalfransk wambais ‘våpenfrakk’; av mellomalderlatin wambasium ‘brodert våpentrøye’

Tyding og bruk

sid, tjukk trøye
Døme
  • ein handvoven vams