Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

brikett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk brique ‘murstein’, opphavleg germansk; same opphav som brikke

Tyding og bruk

mindre stykke av samanpressa materiale (som er opphakka eller findelt og tilsett bindemiddel på førehand)

kolbrikett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brikett av kol (1)

Døme

fyre med kolbrikettar