Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
110 treff
Nynorskordboka
110
oppslagsord
blå
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
blå
(
2
II)
Tyding og bruk
synsrand
,
augeleite
;
blåne
(
1
I)
Døme
fare frå blå til blå
Artikkelside
blå
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
blár
‘blå, mørk, svart’
Tyding og bruk
som har ei farge som skyfri himmel (og som ligg mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
Døme
blå himmel
;
blå jakke
;
blå bil
;
blå auge
;
fryse så ein er blå i andletet
;
slå seg både gul og blå
politisk konservativ
;
høgreorientert
;
til skilnad frå
raud
(2)
Døme
ei blå regjering
;
vere politisk blå
som er knytt til kulde og kuldegrader
Døme
strålande sol og blått føre
;
det var blå grader og gnistrande skiføre
brukt som substantiv:
kuldegrad
Døme
det var 15 blå ute
forsterkande
:
rein
(
3
III
, 6)
,
skir
;
berre
Døme
dei sprang på blåe livet
ung
,
veik
(
2
II)
Døme
vere berre blåe barnet
Faste uttrykk
bli blå for
vere viss på ikkje blir noko av
;
ikkje lukkast i
blå resept
resept
for visse legemiddel og medisinsk utstyr som folketrygda dekkjer
blå tone
tone eller melodi med melankolsk preg som blir laga ved å senke
tersen
(
1
I)
eller
septimen
, særleg i jazz og blues
publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
blått blod
brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
ha blått blod i årene
;
ei kvinne av blått blod
brenne eit blått lys for
nærme seg slutten for
det brenn eit blått lys for skyssbåten
i det blå
i det uvisse
ei fredsavtale synest å vere heilt i det blå
;
ombyggingsplanane er skotne ut i det blå
Artikkelside
utanpålomme
,
utapålomme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lomme
(1)
sydd fast på utsida av eit plagg
;
til skilnad frå
stikklomme
Døme
ein blå shorts med kvite utanpålommer
Artikkelside
underdel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nedste del av noko
Døme
ein kjole med lys overdel og blå underdel
Artikkelside
skugge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skuggi
Tyding og bruk
mørkt område på den sida av noko som vender bort frå lyskjelda
Døme
setje seg i skuggen
;
stå i skuggen av huset
;
det er 20 °C i skuggen
;
trea kasta lange skuggar i kveldssola
mørkare farga
eller
skravert felt på eit målarstykke
eller
ei teikning
Døme
leggje skugge på ei teikning
;
fordele lys og skugge
mørk flekk
Døme
ha blå skuggar under auga
skjerm på hovudplagg
;
skygge
(
1
I
, 3)
Døme
ei lue med skugge
i overført tyding: merke av noko
;
snev
Døme
utan skugge av tvil
;
ein skugge av eit smil
i overført tyding: dyster mine
Døme
det la seg ein skugge over andletet hans
Faste uttrykk
ein skugge av seg sjølv
ingenting mot det ein har vore
kaste skugge over
formørkje
(3)
kostnadene kastar skugge over visjonane
kome i skuggen av
bli mindre lagd merke til enn (ein annan)
eldresaka kom i skuggen av klimapolitikken
setje i skuggen
overstråle, overgå
han vart sett i skuggen av meir garva folk
springe frå sin eigen skugge
prøve det umoglege
Artikkelside
blokkebær
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
blokke
(
1
I)
Tyding og bruk
bær av lyngplanta
blokkebær
(2)
plante i slekta
bærlyng
med blå bær som er kvite inni
;
skinntryte
,
mikkelsbær
;
Vaccinium uliginosum
Artikkelside
naseparti
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
område av andletet der nasen er, på menneske og visse dyr
Døme
vere gul, blå og hoven rundt nasepartiet
;
skreien er spissare i nasepartiet enn vanleg torsk
framspringande, spist område av noko
Døme
nasepartiet på flyet vart skadd i ulykka
Artikkelside
papegøye
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
fransk
og
spansk
;
frå
arabisk
Tyding og bruk
tropisk fugl i fuglefamilien
Psittacidae
med krøkt nebb, fargerike fjører og med evne til å etterlikne mennesketale
Døme
papegøyen var over 80 år gammal
;
den raude, blå og gule papegøyen som sat i treet, måtte ha rømt
person som tankelaust gjentek andre
Døme
elevane er papegøyar og gjentar berre læraren
Faste uttrykk
skyte papegøyen
vere særs heldig
Artikkelside
djup
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
djúpr
Tyding og bruk
som rekk langt nedetter
eller
innetter
;
som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
Døme
eit djupt vatn
;
sjøen er 80 famnar djup
;
ein djup dal
;
eit djupt sår
brukt som adverb
grave djupt
;
skipet ligg djupt i sjøen
i overført tyding:
tung
,
sterk
,
hard
,
stor
Døme
familien er i djup sorg
;
noko ein må ta på djupaste alvor
;
historia gjorde eit djupt inntrykk
brukt som adverb
ser kvarandre djupt inn i auga
;
orda såra henne djupt
;
vere djupt religiøs
som ligg lågt på toneskalaen
;
mørk
(3)
Døme
ei djup røyst
mørk
;
tett
;
intens
Døme
djupt mørker
brukt som adverb
djupt blå
vanskeleg (å fatte)
;
løynd, underliggjande
Døme
eit djupt blikk
;
eit djupt svar
;
den gåta er for djup for meg
;
ha ei djupare meining
djuptenkt
,
djupsindig
Døme
gå i djupe tankar
;
vere ein djup natur
Faste uttrykk
på djupt vatn
utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
snakkar om
;
ille ute
;
som inneber risiko
;
på tynn is
vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Døme
vere sterk i armane
;
ein sterk mann
;
bilen har sterk motor
som toler mykje, varer lenge
;
solid, varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
fast
(3)
Døme
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
med stor innverknad
;
handlekraftig
Døme
han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
;
filmen hadde mange sterke scener
heftig
(1)
,
overhendig
(1)
Døme
vere i sterk sinnsrørsle
intens, kraftig
Døme
sterk lyd
;
sterk varme
;
sterk storm
brukt som adverb:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink, god
Døme
vere sterk i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Døme
sterk kaffi
;
sterkt brennevin
i språkvitskap: utan ending i grunnform eller bøying
;
til skilnad frå
svak
(9)
Faste uttrykk
sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
jamfør
linn bøying
og
svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
til skilnad frå
linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100