Avansert søk

33 treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

bjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjalki

Tyding og bruk

  1. konstruksjonsdel av tømmer, jern, stål eller betong som ber eit golv og/eller som tener som feste for ein himling
    Døme
    • berande bjelke;
    • bjelkane under golvet, taket
  2. skurdlast (1) med (tilnærma) rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt

Faste uttrykk

  • sjå flisa i auget til bror sin, men ikkje bjelken i sitt eige
    (frå Matt 7,3) sjå alle små lyte hos nesten, men ikkje dei store hos seg sjølv

tverrskips

adjektiv

Tyding og bruk

som går på tvers av lengderetninga på eit skip (2, 1)
Døme
  • ein tverrskips bjelke
  • brukt som adverb:
    • trossa låg tverrskips

tverrliggjar, tverrliggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bjelke, stong eller liknande som ligg på tvers
  2. i idrett: stang som ligg på tvers mellom to loddrette stolpar og avgrensar mål (1, 9) oppover
    Døme
    • ballen gjekk rett over tverrliggjaren

vagle 2

vagla

verb

Tyding og bruk

setje seg på ein vagl
Døme
  • hønsa vagla seg;
  • fuglane sat vagla opp på ein bjelke

støytfangar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bjelke framme og bak på eit køyretøy til å dempe støyt ved kollisjon

æse 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ås (1

Tyding og bruk

lang bjelke på fiskehjell

slisk 2, sliske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk schliesch

Tyding og bruk

  1. bjelke eller planke brukt til underlag for noko som skal gli eller flyttast;
  2. hengande hylle på ei skipsside til å kaste fisk på

sleip 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sleip (2

Tyding og bruk

  1. særleg brukt i fleirtal: glatte stokkar eller trestammer til underlag for noko som skal slepast fram;
  2. bjelke, planke eller liknande til underlag for noko som skal gli eller flyttast;
  3. noko som blir brukt til å slepe noko på

Faste uttrykk

  • køyre på sleip
    dra ein stokk med berre den eine enden av han på sleden og den andre slepande langs bakken

liggjar, liggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vassrett borehol;
    til skilnad frå standar (2)
  2. noko som ligg i ro, til dømes ein stein eller bjelke
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: person som ligg

planke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt planka; frå latin

Tyding og bruk

  1. trestykke som er grovare enn eit bord og tynnare enn ein bjelke
    Døme
    • kjøpe inn plankar til eit byggjeprosjekt
  2. i overført tyding: lettaste oppgåve ved eksamen;
    Døme
    • dei fleste valde planken

Faste uttrykk

  • få planke
    treffe satsplanken i lengdehopp eller tresteg