Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

bigami

substantiv inkjekjønn

Uttale

bigamiˊ

Opphav

av bi- (2 og -gami

Tyding og bruk

det å vere gift med to personar samstundes
Døme
  • bigami er ulovleg

bigamist

substantiv hankjønn

Uttale

bigamisˊt

Tyding og bruk

person som lever i bigami

monogami

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk, jamfør mono- og -gami

Tyding og bruk

det å vere gift med eller trufast mot éin person;
til skilnad frå bigami og polygami

tvigifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bi- 2

prefiks

Opphav

av latin bis ‘to gonger’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som nemner to delar, fenomen eller eigenskapar;
i ord som bigami og bilateral;
jamfør di- (1