Avansert søk

64 treff

Nynorskordboka 64 oppslagsord

beite 4

beita

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Tyding og bruk

  1. om dyr: ete gras eller anna grøde på rot
    Døme
    • rein som beiter i fjellet
  2. la husdyr beite (4, 1)
    Døme
    • beite kyrne heime
  3. nytte til beite (3, 2)
    Døme
    • beite enga
  4. samle beit (1
  5. få fisk til å bite (3)
  6. få noko kvast til å bite (4)
  7. spenne (hest) føre slede, vogn eller liknande
    Døme
    • beite hesten for;
    • beite ifrå

beite 5

beita

verb

Opphav

av lågtysk beten ‘få til å bite’; same opphav som beite (4

Tyding og bruk

beise (2) tøy eller skinn;
røyte skinn

beite 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt beita; samanheng med beite (4 og bite

Tyding og bruk

  1. lokkemat for fisk;

beite 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sterk log (1, 1) eller løysning til å beite (5 i

beite 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt beiti

Tyding og bruk

  1. Døme
    • godt beite
  2. grasmark der dyr et grøde på rot
    Døme
    • dyrka beite;
    • gjødsle beitet;
    • dyra går på beite
  3. i overført tyding: område ein kan få noko ut av;
    Døme
    • Sogn og Fjordane har vore eit godt beite for målsaka
  4. forspann av to hestar
  5. i overført tyding: gruppe, lag
    Døme
    • feltet var eit fint beite av toppløparar;
    • forlaget har eit sterkt beite av omsette forfattarar

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt

beitetrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av beite (4 og trykk (3

Tyding og bruk

samla omfang av påverknad på marka frå beiting
Døme
  • høgt beitetrykk;
  • lågt beitetrykk;
  • beitetrykket har gått ned på Vestlandet

beitebruk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av beite (3 og bruk (1

Tyding og bruk

det å bruke grasmark til beite

beitebruk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av beite (3 og bruk (2

Tyding og bruk

jordbruk som særleg går ut på å nytte den naturlege grasvoksteren til beiting og fôrsanking

passe 5

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen ‘ha rett mål’; jamfør pass (5 og passe (1

Tyding og bruk

  1. høve eller vere lagleg;
    ha rett storleik;
    eigne seg
    Døme
    • dei passar i hop;
    • sjekke at skoa passar;
    • han passar ikkje til dette arbeidet;
    • no passar det å kome i gang;
    • dette brødet passar godt til toast;
    • området passar dårleg som beite;
    • tidspunktet passa ikkje
  2. brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
    Døme
    • ei passande straff;
    • ved eit passande høve

Faste uttrykk

  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • passe seg
    søme seg
    • ein kan vere i tvil om kva som passar seg

vårslepp

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å sleppe husdyr ut på beite etter vinteren;
    jamfør hesteslepp og kuslepp
    Døme
    • hestane var urolege føre vårsleppet
  2. (arrangement ved kunngjering av) vårprogram eller vårkolleksjon
    Døme
    • vårslepp av teaterprogrammet
  3. Døme
    • MC-klubben har vårslepp i sentrum